BYGGESKIKK OG GARDSMILJØ (18)
På Nordgard'n Grinaker finner en et åpent firkanttun, dette tunet er typisk for Hadeland. Hovedbygningen har en spesiell utforming med halvannen etasje og bratt saltak. Den ble oppført i 1800. Bebyggelsen består ellers av låve, stabbur, livørsbygning og ei tidligere smie. Bryggerhus og vedskåle er bygget sammen og innredet til vevstue.
Busserullen veves og syes på Grinakervev. Foto: (c) Grinakervev
Veveriet på garden har navnet Grinakervev. Her fins rundt 30 vevstoler, og det veves linduker, møbelstoffer, busserullstoff og stoff til drakter. Grinakervev er et av få damaskveverier i Europa som vever sine linduker med skyttelstoler.
Gardsmiljø med bygninger, byggeskikk, tun, hage og veger rommer en verdifull kulturarv og historie. Hovedbygningen på garder på Hadeland er ofte den karakteristiske midtkammersbygningen i to fulle etasjer. De har opprinnelig naturstein i grunnmuren, lafteverk i ytterveggene og tak med teglstein. De fleste tømmerbygningene er i dag kledd med panel.
De fleste gardene har en livørsbygning eller føderådsbygning for den eldre generasjonen. Alle gardene hadde stabbur i solid tømmer. Stabburene ble nyttet til «forråd av mat og klær». De fleste gardene hadde et bryggerhus kalt størhus, som var hus for brygging, grovere koking, slakting, baking og vask. Badstua var et hus for tørking av lin, korn og malt.
Låvene er ofte store og ruver i forhold til de andre bygningene. Begrepet låve brukes både om de gamle låver og om store driftsbygninger. Driftsbygninger er et flerfunksjonelt uthus som omfatter rom for dyr, avling og redskap, for tresking, snekring og reparasjoner. Før driftsbygningenes tid hadde gjerne de fleste funksjoner hvert sitt hus, frittstående eller bygd sammen. Låven ble da gjerne brukt om den midtre delen av løa der en tresket. Men med den flerfunskjonelle driftsbygningen endret begrepet seg noe. Driftsbygningen har fått flere betegnelser som enhetslåve og kjørebrulåve. Kjørebruer er forøvrig et karakteristisk trekk ved mange av dem.
Den store overgangen fra det eldre systemet med ett uthus for hver funksjon til det nyere med en flerfunksjonell låve skjedde gradvis. I løpet av de siste tiårene av 1800-tallet hadde prinsippet med en enhetslåve festet seg som hovedprinsipp for bygging av uthus.
