BJØRKEHAGER OG LAUVING (7)
De gamle opprinnelige bjørkehagene så ut som beitene i området. Bjørkehagene ble etablert og pleiet for å skaffe nødvendig fôr til husdyra og var viktige sommerbeiter. Det er på slike steder en kan finne styvingstrær, som er trær en regelmessig kappet av tretoppen og greiner av for å bruke de til fôr til husdyrene. Dette kalles lauving eller styving.
Styvingstre ved åker i Maridalen. Fotograf: (c) Dag Lindbråten
Når husdyrene beitet i bjørkehagene ble skudd fra busker og nye løvtrær tynnet og det oppstod en tett gras- og urtematte. Einer vandret ofte inn på disse solåpne plasser og etter hvert sto kun eldre bjørketrær, einer og enkelte andre treslag tilbake i bjørkehagen.
Bjørkehagene var typiske og viktige innslag i det gamle kulturlandskapet, ofte i overgangen mellom innmark og utmark. I englandet rundt gardene ble det ofte opprettholdt et mer eller mindre stabilt lauvengmiljø der barskogen ikke fikk slippe til.
Utmarksressursene var rikelige i fjellstrøk, men mer begrenset her på flatbygdene. Her var engarealet meget viktig for antall dyr som kunne vinterfôres og dermed for gjødselsmengden som ble produsert i løpet av vinteren. Åkerens produktivitet var avhengig av nok gjødsel.
Lauv av trær som f.eks. bjørk og osp var tidligere viktig vinterfôr for husdyrene. Engslåtter ble ofte kombinert med lauving – hele treet ble hogd og nye rotskudd ble høstet etter hvert eller ved styving – der tretoppen ble kappet av for å få en ny, greinrik topp til innhøsting. Lauving foregikk i engene, beitehavna og skogen. Styvingstrær ble etterhvert akkurat så høye at dyra ikke nådde opp til lauvkvistene, men samtidig ikke høyere enn at det var arbeidshøyde for å skjære kvist. Andre edle lauvtreslag enn bjørk ble også brukt til dette formålet, for eksempel ask, alm, eik og hassel. Lauvskog som var for ung til å hogges, ble rispet for lauv, gjerne selje eller rogn.
Nå har bjørketrærne vokst videre, men stubbeformen på en del trær avslører tidligere tiders aktive bruk.
Gamle og monumentale bjørker er i dag viktige for opplevelse og helhet i landskapet. De er ofte tilholdssted for en rekke fugler og insekter. Bjørk er også et meget populært tuntre og blir ofte benyttet til leplanting. Langs vassdrag fungerer bjørk som et filter mot forurensing. Bjørka har med sitt velutviklede rotsystem god evne til å nyttiggjøre seg overflødige næringssalter som f.eks. nitrogen.
