NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA
-
NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA
- Midt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Tingelstadhøgda finner du natur- og kulturstien. Natur- og kulturstien er en gratis og lærerik opplevelse av kulturlandskapet for hele familien. De 30 skiltene langs stien gir deg mulighet til å bli bedre kjent med natur, kultur og historien på Tingelstadhøgda. Alle skiltene inneholder detaljerte kart som gjør det enkelt å orientere seg i landskapet. Kart kan også lastes ned her på denne sida eller du kan få det ved å henvende deg til Hadeland Folkemuseum.
- 60.3945225494 10.5091094971
-
- Fauna
- Kulturhistorie
- Kultur
Stien egner seg godt til å koble av, gå, løpe og sykle både for barn og voksne. Stien går langs lite trafikkerte veier og gutuer. Kun en liten del av ruta er asfaltert. Hele stien er 13 kilometer lang. Men du trenger ikke å gå hele stien. Stien består av tre sløyfer med utgangspunkt fra Hadeland Folkemuseum og på kartene er det merket snarveger. God parkering ved Hadeland Folkemuseum, der kan du også få kart over løypa. Nedlastbart kart finner du som siste bilde i denne løypa.
Museet har kiosk som er åpen i frilutsmuseets åpningstid. Museumsbutikken er åpen hele året.
Det ble satt opp nye skilt i stien juni 2008. I tillegg ble stien utvidet med en sløyfe fra Hadeland Folkemuseum til Presteenkesetet Sjo på Granavollen. De nye skiltene og kart er laget med støtte fra Gran kommune, Randsfjordmuseene, Friluftsmidler fra Fylkesmannen i Oppland og SMIL-midler fra Landbrukskontoret for Hadeland.
God tur!
Kulturminner
KAKKELHAUGENE (1)
Tingelstadhøgda har ei svært rik kulturhistorie. I området mellom Granavollen og Brandbu er det registrert rundt 50 gravhauger fra før Kr.f. til år 1000. En del av disse haugene er blitt plyndret i middelalderen eller senere, mens mange fortsatt er intakte. Gravhaugene i området er markert som kulturminner i detaljkartet på alle skiltene i denne natur- og kulturstien.
TINGELSTAD GAMLE KIRKE (2)
Tingelstad gamle kirke er antatt oppført i 1220-årene og er i romansk stil og av lokal stein. Kirken er en av landets få middelalderkirker med originalt interiør fra 1500- og 1600-tallet i behold. I korbuen er et krusifiks fra midten av 1200-tallet.
NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA (3)
Natur og kulturstien på Tingelstadhøgda går i et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. 30 skilt langs stien gir deg mulighet til å bli bedre kjent med natur, kultur og historie. Alle skiltene inneholder detaljerte kart som gjør det enkelt å orientere seg i landskapet. Stien egner seg godt til å koble av, gå, løpe og sykle både for barn og voksne.
INSEKTENE (4)
Vi kjenner til omkring 17.000 insektarter i Norge i dag. Disse utgjør over 70 prosent av landets kjente dyrearter. Mange arter er særlig å finne i kulturlandskap slik som her på Tingelstadhøgda. Beitemarkene, slåttengene og de lysrike kantsonene mellom åkrer, langs steingjerder og omkring vann gir grunnlag for en svært artsrik insektfauna.
GEOLOGI (5)
Tingelstad er geologisk spennende område i Norge. Bergartene har opprinnelse i tidligere hav, og landet framstår i dag som foldet og brutt på meget karakteristiske måter. Bergartene her i Tingelstad møter det gamle, norske grunnfjellet nord og vest for Brandbukampen. Forestill deg at Tingelstad en gang ble skjøvet mot det harde grunnfjellet i nord på samme måte som "et bølgende hav bryter mot land".
JORDSMONN (6)
Tingelstadhøgda og dalsida ned mot Jarenvatnet og elva Vigga har fruktbar dyrkingsjord. Men jordsmonnet varierer over korte avstander. Derfor har det alltid vært nødvendig for bonden å kjenne jorda si, slik at valg av vekster, gjødsling og jordarbeiding tar hensyn til variasjonene i jordsmonnet.
BJØRKEHAGER OG LAUVING (7)
De gamle opprinnelige bjørkehagene så ut som beitene i området. Bjørkehagene ble etablert og pleiet for å skaffe nødvendig fôr til husdyra og var viktige sommerbeiter. Det er på slike steder en kan finne styvingstrær, som er trær en regelmessig kappet av tretoppen og greiner av for å bruke de til fôr til husdyrene. Dette kalles lauving eller styving.
KULTURLANDSKAPET (8)
Gjennom tidene har mennesket påvirket og endret landskap gjennom bruk, bosetting og næringsvirksomhet. Det er dette som kalles kulturlandskap. Kulturlandskapet er altså et landskap omformet gjennom menneskets påvirkning. Til motsetning fra naturlandskap som er et områdes utseende før mennesket ankomst.
SKOGSTYPER OG VEGETASJON (9)
De naturlige skogstypene som finnes i de kalkrike kambrosilurområder på Hadeland, kalles for lågurtskog, småbregneskog og høgstaudeskog. Her står du i lågurtskogen. Dette er en frodig og artsrik skogtype som dominerer i lavereliggende strøk. Boniteten (jordas vokse-egenskaper) er meget god, og løvtrær, gran og furu er vanlige. Bunnvegetasjonen preges av urter og her finner du arter som skogfiol, lushatt, skogstorknebb, blåveis og markjordbær.
VIGGA (10)
Vigga kommer fra Grua i sør og renner ut i Jarenvannet i nord. Fra Jarenvannet renner den her, gjennom Mjønvald, og videre gjennom Brandbu sentrum og ut i Randsfjorden ved Røykenvika. På denne strekningen av Vigga fins abbor, sik, gjedde, kreps og noe bekkeørret.
INDUSTRIEN VED VIGGA (11)
Området rundt elva Vigga var på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet et område med mange industrielle foretak. Det var vannkraften fra elva Vigga som gjorde det mulig for så mange bedrifter å etablere seg nettopp her.
MOLSTADKVERN MØLLE (12)
Neste stopp i natur- og kulturstien er Molstadkvern mølle som er en av få bevarte bygdemøller i Norge. Møllehuset som står her i dag er fra 1915. Virksomheten som bygdemølle ble avsluttet her i 1961. Siden den gang har møllehuset vært forpaktet bort til museum.
HUSMANNSPLASSENE (13)
Nede ved elva ligger de tidligere husmannsplassene ”Saga” og ”Bortafor”. Begge var plasser under Dvergsten. Ifølge folketellinga i 1865 bodde 49 prosent av befolkningen i Brandbu på husmannsplasser, og de fleste av tjenestefolket på gardene kom også fra husmannsfamilier.
RØYKENVIKBANEN (14)
Nedenfor der riksvegen nå går, gikk i sin tid jernbanelinja til Røykenvikbanen. Veien følger traseen for jernbanen fra Jaren stasjon og de sju kilometerne ned til Randsfjorden ved gården Røyken i Røykenvika.
LANDSKAPET FORANDRER SEG (15)
Det varierte jordbrukslandskapet, med åker, eng og beite, som særpreger Hadeland, er blitt mindre variert de siste tiårene. Kravet om større, mer effektive garder i jordbruket har ført til mer åpne og sammenhengende jorder.
KULTURMINNER AV STEIN (15b)
På Tingelstadhøgda finner vi en rekke kulturminner av stein som gravrøyser, rydningsrøyser og steingjerder. Både steingjerder og rydningsrøyser er svært viktige leveområder for en rekke insekter, fugler og dyr. De gir også le for vær og vind. I tillegg skaper de naturlige linjer i landskapet.
GRAVHAUGER (16)
Like innenfor gjerdet ved eiendommen Dvergsten kan du se en gravhaug. Sammen med storhaugen på Molstad, "Kakkelhaugene" på Nedre Tingelstad og ”Halvdanshaugen” på Hadeland Folkemuseum, står denne gravhaugen i en særstilling blant fornminnene langs denne natur- og kulturstien.
JORDBRUKET I TIDLIGERE TIDER (17)
De første menneskene som bosatte seg permanent på Hadeland ble kalt Båtøksfolket og kom fra Sentral-Europa. Båtøksfolket kom i yngre steinalder, det vil si for 4.000-5.000 år siden. Dette folket laget fine redskap av flint og bein og innførte åkerbruk og husdyrhold til Hadeland.
BYGGESKIKK OG GARDSMILJØ (18)
På Nordgard'n Grinaker finner en et åpent firkanttun, dette tunet er typisk for Hadeland. Hovedbygningen har en spesiell utforming med halvannen etasje og bratt saltak. Den ble oppført i 1800. Bebyggelsen består ellers av låve, stabbur, livørsbygning og ei tidligere smie. Bryggerhus og vedskåle er bygget sammen og innredet til vevstue.
VANN OG DAMMER (19)
I området natur- og kulturstien ligger, finnes en rekke tjern og dammer. Disse er verdifulle landskapselementer og er svært viktige for dyrelivet. I Vesletjern som du ser ned på herfra, var det fast blekeplass. Tøy og stoffer ble lagt ut på bakken for å blekes av sollyset om sommeren. Plassen ble brukt av gardene Aschim, Bilden og Grinaker
GRINAKER STAVKIRKETUFT (20)
Ved garden Grinaker lå Grinaker kirke, antagelig oppført tidlig på 1100-tallet. Opprinnelig var kirken en mindre stavkirke. Seinere ble den utvidet i flere omganger til en korsformet kirke med klokketårn. Kirkegarden hadde tidligere flere innganger, antagelig med mur i stein og overbygde portaler. Kirkestallen lå øst for kirkegarden, der stabburet på Grinaker Søndre står.
GRINAKER SØNDRE (21)
Ved Grinaker Søndre, ”Nistua”, finner du en av sju Grinaker garder. Den opprinnelige Grinaker garden ble antageligvis ryddet i eldre jernalder. Ei kokegrop er funnet rett sør for steinfjøset og er fra mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr. På gammelnorsk het garden Grindarakr. Navnet betyr en gard hvor de hadde husdyr i grinder, det vil si innhegninger.
KLOKKERLÅVEN (22)
Klokkerlåven ved Tingelstad kirke tilhørte klokkerens gard, derav navnet. En stor del av bygningsmaterialene i låven stammer fra den siste stavkirken på Hadeland, Grinaker stavkirke. Tingelstad kirke stod ferdig her i 1866, som erstatning for de to mindre kirkene Grinaker stavkirke og den gamle Tingelstad kirke. Materialer fra stavkirka ble altså brukt til å bygge denne låven.
DE GAMLE GARDSNAVNA (23)
Stedsnavn er en viktig kilde til å lære om bosetning og kultur i tidligere tider. Ved å se på hvilke type navn et sted har og hvilke endelser stedsnavn har, kan en ofte si noe om når garder ble dyrket og bebodd.
SLÅTTENGENE SOM FORSVANT (24)
På slåttenger er det kun spredte trær, og vegetasjonen domineres av gras og urter. Arealet slås minst en gang hvert år, og det kan også være beite for husdyr vår og høst. Slåttenger med mange norske plantearter er sjeldne i dag på grunn av sterkere gjødsling enn før. Dessuten gror mange tidligere slåttemarker igjen fordi de ikke lenger blir slått.
MAJORSALM OG KONGEVEGEN (25)
Garden Øvre Alm langs natur- og kulturstien på Tingelstadhøgda kalles Majorsalm. Majorsalm er en av de større gardene på Tingelstadhøgda. Her passerer Kongevegen, eller den Den Bergenske Hovedveg rett på utsiden av gardstunet. Gårdbebyggelsen på høyden som er omgitt av store, åpne jorder og beiter med husdyr gjør dette til et sjeldent vakkert landskapsbilde.
BIOLOGISK MANGFOLD (26)
Denne delen av Den Bergenske Kongeveg kalles Pildalen. Navnet Pildalen kommer av treslaget pil og vitner om at dette er et fruktbart område. Her er det et mangfoldig landskap med beitemark, dyrket mark, artsrike kantsoner, spredt bebyggelse og stort biologisk mangfold. I nasjonal sammenheng regnes dette kulturlandskapet som spesielt verdifullt
TUV (27)
Løypa er nå kommet til de gardene som heter Tuv. Ordet Tuv betyr en topp eller spiss forhøyning på en flate. Og når en står her ved Tuv så ser en at dette navnet passer godt. Garden ligger på en kalkrabb og har vid utsikt over kulturlandskapet.
KORSHAGEN OG VEGEN (28)
Garden som ligger her er Korshagen. Videre mot øst er det flott utsikt over jordbrukslandskapet i Viggadalen. Høyden i øst kalles både Hvalebykampen og Rånåsen. Grusvegen du står på er smal og har bratte bakketopper. Den er lite endret i forhold til hvordan ferdselsvegene kunne se ut i tidligere tider.
PRESTEENKESETET SJO (29)
Sjo ble bygget som bolig for enken etter prost Andreas Christian Krog i 1795 etter tillatelse fra kongen i København. Prost Krog var lenge alvorlig syk, og ønsket å bygge et eget hjem for sin kone og sine barn, slik at de hadde et sted å flytte til etter hans død. Krog betalte selv for byggingen av Sjo, og fru Else Marie Krog flyttet inn på Sjo i 1797, etter sin manns død.
NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA - KART
Nedlastbar versjon av kartet finner du her. Dobbeltklikk på bildet for å få detaljkart. Kartet kan også fås på Randsfjordmuseene AS, avdeling Hadeland Folkemuseum. Dette er også et godt utgangspunkt for turen, med god parkering og tilgang til bla. kiosk og museumsbutikk i friluftsmuseets åpningstid i juni - august.
