Søk etter løype:





 
Gå tilbake til løype

Østhagan landskapsvernområde

Østhagan landskapsvernområde er et 30 daa stort område øst for Grua jernbanestasjon. Området omfatter flere eldre jerngruver og kalkbrudd. Østhagan og Nysetergruvene, som ligger lenger øst, er de største gruveområdene på Grua. Ved Kongelig resolusjon av 16. november 1984 ble 17 mineralforekomster sør for Dovre fredet med hjemmel i lov om naturvern. I Oppland ble naturminnene Skjerpemyr, Muttagruven, Muttatjern og landskapsvernområdet Østhagan opprettet, alle tilhørende i Lunner kommune.

Østhagan landskapsvernområde

Det er flere informasjonstavler i Østhagan om gruvedriften, flora og geologi. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene

Østhagan landskapsvernområde

Fra Bergenske Hovedveg følger du den gule merkingen for å komme inn i Østhagen. Ut fra Østhagen går stien fra kalkbruddet og opp i lia. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene

Østhagan landskapsvernområde

Rødflangre. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene

Østhagan ligger i en av de vestvendte og ofte bratte liene mellom Hadelandsbygda og Hadeland Østås. Disse liene utgjør geologisk sett kontaktsonen mellom de kambro-silurske, sedimentære, kalkstein/skifer bergartene i bygda og de permiske, vulkanske dypbergartene i åspartiene innenfor. I denne kontaktflaten har vulkansk smeltemasse foretatt en stoffvandring inn i kalksteinen. Dette har ført til såkalt skarndannelse og det er dannet en rekke sjeldne mineraler og malmforekomster rike på jern, sink og bly. Disse forekomstene har ved siden av kalksteinen gitt grunnlag for gruvedriften på Grua. Det er de unike mineralforekomstene som er hovedgrunnen for vern av Østhagan.  

I Østhagan fins flere gamle jerngruver (magnetittgruver), deriblant Hadelandsgruben som trolig er Norges eldste jerngruve. Videre er det to større kalkbrudd innenfor landskapsvernområdet, og et mindre rett nord for verneområdet. Ved det nederste, store dagbruddet ligger to mer eller mindre intakte kalkovner etter Grua kalkverk

I tillegg til selve gruveområdet forekommer det sør for Hadelandsgruben rydningsrøyser og andre spor eter jorddyrking i forbindelse med gruvedriften.  

Gjennom området går Den gamle Bergenske Hovedveg som sikret kommunikasjon og transportveg ut av Grua. Hadelandsgruben var i lang tid hovedgruven for Hakadal Verk som også ligger ved Den Bergenske Hovedveg. 

Østhagan er karakterisert av en fint utviklet og artsrik ”kalkgruvevegetasjon”, av en slik type og variasjonsbredde som knapt er registrert i andre gruveområder i Norge. Det er registrert 173 karplanter og en rekke sopp, moser og lav. Fylkesmannen i Oppland foretar skjøtselstiltak for å ivareta det biologiske mangfoldet.  

Kilde: Brandrud, Tor Erik, Botaniske undersøkelser i Østhagan landskapsvernområde. Biologisk mangfold og forslag til skjøtselstiltak, Fylkesmannen i Oppland miljøvernavdelingen, Rapport nr. 6/97.

 

Rødflangre (Epipactis atrorubens) er en sjelden orkidè som fins i Østhagan.

Rødflangre er en slank og smekker orkidé, med ovale, mørkegrønne blader oppover stengelen. Måten bladene sitter på stengelen er et spesielt kjennetegn hos flangrene. Rødflangre blomstrer på seinsommeren, med mange blomster i en farge som spenner fra bleikrosa via rød til purpurrød og rødbrun. Hver enkelt plante har sin fargetone på blomstene, som dufter av vanilje og kakao. Rødflangre opptrer som regel i store mengder der den finnes, slik som i Østhagan.

Rødflangre er en typisk orkidé i kalkfuruskoger, men den vokser også i andre habitat så lenge den har kalkrik grunn. Planta finnes spredt over hele Norge, med et lite tyngdepunkt i Nordland. I vest og sør er det lite av den, i tillegg til at den har få forekomster i Hedmark.

 

Side-alternativer