Nysetergruvene og Hadeland Bergverk

Det finnes også rester i landskapet ved Nysetergruvene etter taubane, knuseri/skeidehus, smie og verksted og boligbrakker. Vaskeriet var ved Sveselva nede ved Bråten-eiendommen til Hadeland Bergverksmuseum.               

Gruveanlegget ved Nyseter består av et dagbrudd og tre hovedtunneler. Den to øverste gruvegangen går cirka 350 meter inn i fjellet og den nederste er cirka 700 meter lang. Det er i de to øverste gruvegangene det arrangeres gruvevandring. Gruvegangene er høye og vide nok til at en kan gå forholdsvis oppreist innover i dem, og det fins rester fra driften inne i gruvene fortsatt. Tunnelene utvider seg enkelte steder til store fjellhaller. 

Ventilasjon til gruvene sørget en for ved å slå luftekanal fra dagbruddet på toppen og ned i tunnelene. Fra hovedtunnelene går det sideganger. Natur- og kulturstien passerer en slik luftekanal og der er det en informasjonstavle. 

Selskapet Hadeland Bergverk drev bergverksdrift på sinkmalm i Nysetergruvene på begynnelsen av 1900-tallet. Sinken ble funnet på Nyseter i 1888 av Ole P. Wien og Torstein Raknerud. Forsøksdrift ble satt i gang året etter av ved Christiania Minekompani. De solgte rettighetene til et engelsk selskap og satte i gang drift året etter. Men selskapet ble nedlagt i 1891 og Christiania Minekompani tok igjen over driften. Et større prosjekt ble igangsatt med belgisk kapital i selskapet Les Mines du Hadeland i 1904. I løpet av tre år ble det blant annet bygd arbeiderbolig, smie, materialbod og skeidehus på Nyseter og Mutta. Det ble startet bygging av kontorbygning, direktørbolig og taubanen fra Nyseter til vaskeriet ved Sveselva. Leder og bergingeniør, senere direktør, var Henrik Christian Borchgrevink. 

I 1907 ble driften solgt til det tyske selskap Hohenlohe Werke. De fullførte byggingen av taubanen. I 1909 gikk de tilanskaffelse av en lokomobil som ga elektrisk kraft og det sies at det var den største i sitt slag i Skandinavia da den ble bygget. Lokomobilen ble plassert ved vaskeriet. 

I 1910 arbeidet det så mye som 200 personer i sinkgruva. Men gruvedriften ble stanset i 1911 da utvinning av sink i vaskeriet ble for kostbart. I 1912 startet arbeidet opp i en ny grunnstoll, Tvetmarktunnelen.  

Inne i Nysetergruvene var arbeidet fordelt på tre arbeidslag: Boregjengen, sprengegjengen og fordrerne som fraktet malmen ut av gruvene. Utenfor gruva ble stein og malm kjørt gjennom tre knusere og sortert i skeidehus før det ble lastet i kagger og sendt ned taubanen til vaskeriet.  

I 1918 fikk Hadeland Bergverk norske eiere og fortsatt med Borchgrevink som direktør. Det ble arbeidet aktivt for å finne en bedre og mer lønnsom måte å utvinne sinken. I 1921 startet de flotasjonsanlegg for utvinning av sink med stort hell. På denne tiden hadde selskapet 40-50 ansatte.  

Men i 1925 var det streik og dårlige internasjonale priser på sink. Driften ble nedlagt og arbeiderne oppsagt. Noen arbeidere tok senere opp igjen arbeidet i Tvetmarktunnelen, men 700 meter inne i fjellet måtte de gi opp da de ikke fant mer sink. Virksomheten ble innstilt og gruva nedlagt i 1927. Det ble endelig slutt i Nysetergruvene i 1931.