Søk etter løype:





 
Gå tilbake til løype

Lunner almenning og almenningskogen

Lunner almenning ble selvstendig bygdealmenning i 1906 og utgjør den sørøstre delen av den gamle Hadeland Almenning. Skogsarealene i Lunner almenningn ligger hovedsakelig i Lunner kommune. Cirka 30 % av skogarealene sogner til Nordmarka og cirka 70 % til Romeriksåsen. Størsteparten av natur- og kulturstien går i almenningskogen. I Lunner dominerer grana blant treslagene.

Lunner almenning og almenningskogen

Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene

Lunner almenning og almenningskogen

Cirka 4500 sau blir sluppet på beite i almenningskogen hvert år. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene

Helt fra gammel tid har almenningskogene i Lunner vært av meget stor betydning for sysselsetningen i bygda. Lunner almenning eier cirka en tredjedel av Lunner kommunes areal. Det var tidligere vanlig å betrakte arbeidet i almenningen som et viktig supplement til gardsdrifta. Det var også vanlig praksis at de bruksberettigede skulle ha fortrinnsrett til arbeidet i almenningen. Enkelte perioder kunne det være sysselsatt over hundre man på tømmerhogst inne på åsene i vinterhalvåret.  

I moderne tid er skogsarbeidet blitt mer og mer spesialisert og mange arbeidsplasser er forsvunnet fra skogen. Storparten av tømmeret tas ut av innleide entreprenører med hogstmaskin og lassbærer. 

Årlig hogges det cirka 40.000 kubikkmeter tømmer eller cirka 120.000 trær, som er nok til å bygge 700 bolighus. Råvareverdien (førstehåndsverdi) for tømmer, jakt, fiske og utmarksbeite er omlag 14 millioner kroner.   

Bruksrett i almenningen

Bruksrett i almenning, såkalt almenningsrett, er en rett som ligger til jordbrukseiendommene i bygda. Bruksretten omfatter fra gammelt av blant annet rett til å ha sæter, til beite, til hogst til husbehov i almenningens skoger, samt rett til jakt på småvilt og fiske. Tidligere ble fikk den enkelte eiendom utvist et område der vedkommende eier fikk ta ut det virke han hadde behov for. I dag foregår skogsdrifta som fellesdrift. Dette innebærer at almenningen står for skogsdrift og salg av virket, og den bruksberettigede får utbetalt en bruksrettrabatt fra almenningen når vedkommende kjøper trelast.  

Beitedyr i skogen 

Med bakgrunn i almenningsretten for jordbrukere i Lunner praktiseres fritt beite for husdyr på almenningens grunn. Totalt blir cirka 600 storfe og cirka 4500 sau sluppet på beite hver sommer. Beitesesongen er fra slutten av mai til sanking som starter tidlig i september. Lunner almenning er på en måte vert for disse dyrene, samtidig som området er åpent for friluftsliv og tilhørende ferdsel. Beitedyrene er følsomme for uro og det spesielt viktig at reglene for båndtvang overholdes. Selv om dyreeierne selv systematisk ferdes i skogen for å se til at dyrene har det bra, oppfordres alle til å melde fra om noe unormalt observeres for eksempel syke og skadede dyr. 

Jakt og fiske i almenningen

Innenfor Lunner almenning finnes mange gode fiskevann, slik som Nysetertjernet. Flere av vannene blir kalket regelmessig, og det settes ut ca 1500 - 2000 settefisk årlig. Alle som har fylt 16 år og ønsker å fiske i almenningens vann må kjøpe fiskekort.  

Ut fra almenningsloven er jaktrett i almenningen knyttet til bruksretten. De som har bruksrett i Lunner Almenning, samt ektefelle, barn og andre familiemedlemmer som bor sammen med og har felles husholdning med disse, har rett har rett til jakt i allmenningen på annet vilt enn hjortevilt og bever. Innenbygdsboende uten bruksrett har også anledning til å drive småviltjakt.

 

Side-alternativer