Gruagranitt
Langs den gamle anleggsvegen til Nysetergruvene ser en flere steder en veksling mellom grå kalk- og skiferbergarter, og den rødlige Gruagranitten. Gruvevegen følger nordgrensen for hvor en finner Gruagranitt. Gruagranitten fins sør for gruvevegen og dekker et område på ca 2,5 x 4,5 kilometer.
Gruagranitt. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene
Gruagranitt ble blant annet brukt da Gjøvikbanen skulle bygges. Det er rester av to steinbrudd med anleggsbaner sør for Grua. I bruer, murer og underganger langs Gjøvikbanen finner en den røde Gruagranitten.
Anleggsvegen til Nysetergruvene ligger i en av de vestvendte liene mellom Hadelandsbygda og Hadeland Østås. Disse liene utgjør geologisk sett kontaktsonen mellom de kambro-silurske, sedimentære, kalkstein/skifer bergartene i bygda og de permiske, vulkanske dypbergartene i åspartiene innenfor. I denne kontaktflaten har vulkansk smeltemasse foretatt en stoffvandring inn i kalksteinen. Derfor kan en her se en veksling mellom grå kalk- og skiferbergarter, og den rødlige Gruagranitten.
Nettopp dette fenomenet, at vulkansk smeltemasse foretok en stoffvandring inn i kalksteinen, førte til såkalt skarndannelse og det er dannet en rekke sjeldne mineraler og malmforekomster rike på jern, sink og bly. Disse forekomstene har ved siden av kalksteinen gitt grunnlag for gruvedriften på Grua.
