Grua kalkverk

Den første kalkovnen ved Grua kalkverk ble satt opp i Østhagan i 1908 av Christiania Minekompani. Ovnen er bygd av granitt og foret innvendig med ildfast teglstein. Ovnen ble restaurert i 1991. En kan gå på toppen av ovnen, hvor det er gjort sikringstiltak med gjerder.  

Fra 1912 til 1914 overtok Emil Kristoffersen driften av kalkverket. Han bygget en ny og større ovn av teglstein. Restene av ovnen ble gravd fram i 1991 og har fått et tak for beskyttelse. Ovnen er bygget etter prinsippet til en termos. Det er en indre og en ytre vegg. Mellom veggene er et varmekammer. 

I 1917 tok møller Henriksen opp igjen driften av kalkverket. Han bygde ei kalksteinsmølle til å male opp den brente kalksteinen. Det fins i dag ingen rester av denne mølla. 

Produksjonen ved Grua kalkverk foregikk ved at kalkstein ble sprengt ut av dagbrudd. Steinen ble så fraktet ned til kalkovnen hvor steinen ble brent. Når de skulle brenne ut kalken la de første inn en favn brenneved i bunnen av kalkovnene. Så fylte de på lagvis med kalkstein og koksgrus fra toppen av kalkovnen. Når veden ble tent på ble det så varmt i ovnen at kalken kunne tappes ut ved foten av ovnen. Til slutt ble kalken malt på kalksteinmølla.  

Grua kalkverk leverte kalk til industri og kalkmel til jordbruket. I 1930 ble 22000 tonn kalk solgt til Norsk Hydro, Christiania Spigerverk, Statens vegvesen og Essen Asfalt. Det var drift ved Grua kalkverk til 1930-tallet.  

Opprinnelse til kalkstein

Kalksteinen på Grua er dannet i jordas oldtid, for 600-300 millioner år siden. Den gangen var Oppland dekket av hav. Kalken er skallrestene etter sjødyr i dette havet. Kalksteinen er så myk at du kan risse i den med kniv.