Møvik Fort

Festningsløypa følger i stor grad jernbanetraseene gjennom området. De smalsporete ammunisjonsjernbanene var typiske for fort og andre større forsvarsanlegg som tyskerne etablerte, men bare et fåtall av disse er bevart. På Møvik Fort er kun noen få av bygningene fra tyskertiden tilbake, og de fleste er betydelig endret. For øvrig finnes det flere grunnmurer/grunnmursrester etter revne bygninger som også er med på å fortelle om fortets omfang. De siste årene er det utført et omfattende sikringsarbeid på Møvik Fort, og de fleste bunkere og tunneler er gjenmurt og dermed ikke tilgjengelige. Det er ikke alle bygninger eller ruiner som er omtalt i det etterfølgende. Løypa er angitt med en hovedtrasé i fortsområdets ytterkanter med enkelte avstikkere til andre objekter. Alle omtalte objekter er merket med nummerskilt i terrenget.

Festningsløypa finnes også i et hendig hefte på selve fortet.

1) KANON II

Kanonbunker med museumsutstilling. Dette er Kanonmuseets sentrale element med en av verdens største kanoner – 38 cm (innvendig diameter) – som er i full operativ stand. Dessuten er også tilførselssystemet for granatene intakt, sammen med dieselaggregatet til kjøringen av kanonen og det alt vesentlige av inventaret og utstyret i bunkeren. Over et område på ca. 14 daa omkring de gamle kanonstillingene på Møvik Fort, er det registrert naturtype skrotemark (utfyllingsområde etter anleggsarbeidet). Området er relativt åpent og består av åpne plasser, veikanter og diverse bunkertak. Floraen omfatter arter som føllblom, gjeldkarve, smalkjempe, engknoppurt, tepperot og harekløver. Dessuten er det funnet byreseda, villgulrot og engnellik.

2) KOMPASSROSE

Et kulturminne fra tidligere tider. Lokaliseringen av forsvarsanlegget på Møvik har neppe vært tilfeldig. Signalheia, også kalt Losheia, som er betegnelsen på fjellryggen utenfor Kanon II, har vært brukt som utsiktsplass for loser. På Signalheia, som var det i sin tid bygget en rund steinmur som losene kunne søke ly bak. Denne utkikken gikk under navnet Tønna. Tollvesenet bygget senere en liten vakthytte her. Både vakthytta og den opprinnelige tønna er for lengst borte, men stedet kalles fortsatt for Tønnane. Like innenfor reservekommandoplassen er det hugget inn en kompassrose i fjellet. Denne dateres til ca. 1530-1570, men kan likevel stamme fra slutten av 1400-tallet. Kompassrosen er p.g.a. sin alder automatisk fredet etter Kulturminnelovens § 4. Like ved finnes også initialer og bumerker med tilhørende årstall – 1599 og 1662 - innhugget i fjellet av sjømenn.

3) RESERVEKOMMANDOPLASSEN

Møvik Forts hovedkommandoplass, med ildledningssentral og stereoskopisk avstandsmåler, lå på Høyfjellet på Flekkerøya. For å holde Møvik Fort operativt til en hver tid, ble det bygget en reservekommandoplass like utenfor Kanon II.

4) LUFTVERNSTANDPLASS M/ BUNKER

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren er delvis gjenmurt.

5) KANON I

Kasematten. Sommeren 1944 ble det bygget en enorm kasematt over den tomme kanonbrønnen hvor den siste av de fire kanonene skulle stå. Kanonløpet ble imidlertid senket med skipet Porto Allegre natten til 22. februar 1945, og kanonen kom aldri på plass på Møvik. Kasematten ble bygget som vern mot luftangrep og er en sjelden konstruksjon med betydelig verneverdi. Den har imponerende dimensjoner hvor tak og vegger har en tykkelse på hhv. 4,0 og 3,5 m. Kasematten er enestående i sitt slag i Norge, og vi må helt ned til den franske kanalkysten for å finne maken.

6) SMIE/VERKSTED

Smia var viktig under byggeprosessen på forsvarsanlegget. Her ble boreutstyr hentet om morgenen og levert igjen om kvelden. Smeden sørget så for at borene ble slipt i løpet av natten.

7) SAMBANDSBUNKER

Sentral for all intern og ekstern kommunikasjon på fortet. Ellers fantes det reservesamband slik at kanonene også kunne fungere enkeltvis.

8) MANNSKAPSBRAKKE

Grunnmuren står igjen i likhet med rester av grunnmuren til det tilhørende badet. På motsatt side av veien lå toalettbygningen. Denne hadde midtkorridor med doer/avlukker på begge sider, type utedo.

9) BUNKER/BRAKKEKJELLER

Opprinnelig en mannskapsbrakke. Kjelleren er nå gjenmurt.

10) BUNKER/AMMUNISJONSLAGER

Under krigen ammunisjonslager for luftvernkanonene, etter krigen brukt som geværmagasin. Ammunisjonen var både livsviktig for kanonene og eksplosjonsfarlig og måtte derfor beskyttes godt mot angrep. I dag fotoutstilling fra krigens dager.

11) MANNSKAPSBRAKKER

 Kun rester av grunnmurene står igjen. På motsatt side av veien lå kantinen som ble også ble brukt som velferdsbygg for de tyske soldatene. Tyskerne hadde et godt utbygget velferdssystem med underholdning som filmfremvisning og omreisende musikere, sangere og skuespillere. Feiring av høytider og festdager var viktig, og i de store leirene hadde man egne ”husmødre” som skulle bidra til å gjøre livet så hjemlig som mulig for de tyske mannskapene.

12) IDRETTSPLASSEN

På Idrettsplassen var det stor aktivitet under krigen. Plassen ble også benyttet til oppstilling og appell. Like syd for idrettsplassen ligger Russemyr, et område på ca. 10 daa med myr og dammer. Russemyr er ei større “fattigmyr” nesten helt gjenvokst med takrør og forekomster av bl.a. myrhatt og duskmyrull. I selve dammen vokser det bl.a. vanlig tjønnaks, nøkkerose og dunkjevle. Området har betydelig potensial som levested for flere amfibiearter og er et interessant areal for våtmarksfugl. Russemyr var i en periode husmannsplass under Møvik gård.

13) MANNSKAPSBRAKKE

 En av de få gjenværende trebygninger på området, hvor soldatene som bemannet fortet under krigen, bodde. Etter krigen bolig for oppsynsmannen på Møvik Fort.

14) OFFISERSMESSE/KANTINE

Det var stor forskjell på offiserer og menige soldater, og særlig tydelig på store militæranlegg. Offiserene bodde bedre enn mannskapene og hadde egen kantine/velferdsbygg med høyere standard og bedre beliggenhet enn mannskapskantinen. Denne typen bygg ble ofte kalt Casino. Navnet antyder at huset ble brukt til mange typer fritidsformål. Bygget ble senere benyttet som befalsbrakke. Grunnmur/kjeller står fortsatt igjen. Langs veien videre finnes rester av fundamenter for smie og verksted.

15) LUFTVERNSTANDPLASS M/ BUNKER

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren er gjenmurt. Fra taket på bunkeren er det flott utsikt mot Randesund, Flekkerøy og havet.

16) AMMUNISJONSMAGASIN/BUNKER

Dette er den eneste bygningen innenfor fortsområdet som har verneverdig eksteriør verneklasse 1. Herfra foregikk transporten av ammunisjon til Kanon I og II med en smalsporet jernbane helt inn i kanonstillingene.

17) AMMUNISJONSMAGASIN

 Kamuflasjemalt betongbygning som ble oppført i 1950, og er altså ikke fra okkupasjonstiden.

18) GRISEHUS

 Her holdt tyskerne griser til egen matforsyning. Grisene ble foret med matavfall fra messebygg og kantiner.

19) AMMUNISJONSMAGASIN/BUNKER

Delvis gjenmurt. Herfra foregikk transporten av ammunisjon til Kanon III og Kanon IV.

20) NÆRFORSVARSSTILLING med tilhørende bunker.

I tillegg til luftvernkanoner som skulle forsvare anlegget mot luftangrep, fantes et system av nærforsvarsstillinger med løpegraver og skytestillinger som skulle forhindre angrep fra landsiden.

21) UTSIKTSPUNKT

Utsikt i sydøstlig retning mot Oksøy og Grønningen.

22) KOMMANDANTBOLIGEN

Kommandanten hadde all makt på fortet og bodde derfor standsmessig. Opprinnelig var dette en staselig bygning, senere brukt som befalsbrakke, men ingen rester av bygningen er bevart. Batterie Varas første kommandant het Lindh.

23) TRANSFORMATORHUS

Fortet trengte mye strøm, både til bygging og drift av kanonene og leiren forøvrig. Møvik hadde derfor en egen hovedtransformator, som ikke lenger er i bruk.

24) KJØKKEN/MANNSKAPSMESSE

Hovedkjøkken for Møvik fort; etter krigen også mannskapsmesse. Kjøkken/mannskapsmesse var viktig for det daglige livet i leiren. Her ble det servert tyske spesialiteter ved høytids- og merkedager. Bygget har senere vært i bruk som distriktslager for HV-07.

25) SYKESTUE

Senere brukt som befalsmesse og kontor. Alle større militæranlegg hadde egen sykestue, både i tilfelle av krigshandlinger, men også som et sanitærtiltak. Mange mann sammen økte faren for smittespredning, og enkelte anlegg hadde også isolatbrakker i tilfelle epidemier.

26) MANNSKAPSBRAKKE

Bygningen som står her i dag, ble oppført i 1977 på grunnmuren til en tysk mannskapsbrakke. Like nedenfor finnes grunnmurene til tilhørende bad og latrine.

27) KANON IV

Kanonbrønn med tilhørende bunker. Her var også montert kanon av samme type som Kanon II. Kanonen ble etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Møvik Fort i 1959, solgt som skrapjern. Kanonbunkeren er gjenmurt, men utgjør fortsatt et interessant spor etter den militære aktiviteten.

28) MANNSKAPSBRAKKE

Bare grunnmur og fundamenter står igjen. Rester av fundamenter til enda to mannskaps-brakker på motsatt side av veien.

29) MANNSKAPSBRAKKE

Til bruk for besetningen på luftvernstandplassen 10.

30) LUFTVERNSTANDPLASS M/ BUNKER

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren huset mannskapet på kanonen og ammunisjonen, men er nå gjenmurt. Fra taket på bunkeren er det utsikt mot Odderøya, Fredriksholm og Randesund (Sotåsen).

31) VANNBASSENG/VANNRESERVOAR

Vann har alltid vært viktig i krigføring, og på Møvik måtte man ha vann både til anleggene og til de 600 personene som bemannet anlegget. Fra kommunens hovedvannledning ble det pumpet vann opp til vannbassenget, og herfra fikk de fleste bygg på Møvik Fort sin vannforsyning. Anslått volum er 450 m3 (450.000 liter!).

32) KANON III

Kanonbrønn med tilhørende bunker. Her var også montert kanon av samme type som Kanon II, og som fikk samme skjebne som kanon IV. Kanonbrønnen med tilhørende bunker utgjør fortsatt et imponerende syn.

33) VANNRESERVOAR

Til anlegget. Her var det kullfyrt kjele med tilhørende koyler som varmtvannet ble sendt gjennom slik at det ikke frøs om vinteren.

Høydedraget vestenfor kasematten og Svarttjønn er Donsenheia. Her ligger:

34) MØVIKKNATTEN

Batterie Vara omfattet også et større tilgrensende område i vest, med bl.a. et 88 mm flakbatteri (luftvernskyts - Fliegerabwerhrkanone) og en rekke mindre luftvernstillinger. I dette området har Møvikknatten med sine 72 m.o.h. en sentral plassering. Det gikk tidligere vei til Møvikknatten via bro over dalen syd for Svarttjønn. I dag kan Møvikknatten nås fra løypenettet helt nord i fortsområdet, langs Tyskerveien sydover på Donsenheia.

Lyst til å se mer?
I tillegg til det kulturhistoriske, kan Møvik by på interessante naturopplevelser. Ved kartlegging av biologisk mangfold på Møvik i 2003 er det registrert fire «naturtypelokaliteter». To av disse ligger innenfor selve fortsområdet ved Idrettsplassen og ved Kanon II. De andre to «naturtypelokaliteter ligger i Hellevikdalen like utenfor selve fortsområdet i sydvest. Her finnes mange ulike arter av sjeldne planter og trær. Lettest adkomst er fra veien langs Hellevika. Fra området på Møvik Fort er det lett tilgang til løypenettet i Voieskogen og Buvannsområdet.

VEDEN (MØVIKVEDEN)
Godt og vel 1 km vest for Batterie Vara ligger Møvikveden eller bare Veden – 96 m.o.h. Møvikveden er inntegnet på kart helt tilbake til tidlig 1700-tall, hvor den betegnes dels som Vedvaren og dels som Flekkerø Wedde. I instruks for vedesystemet på Agder fra 1710 omtales veden på Møvik som en hovedvede for hele Agdesiden. Når veden ble tent, skulle varslet bringes videre både vestover og østover, og bøndene i området skulle møte på Fredriksholm festning. Under Napoleonskrigen var det også optisk telegrafstasjon på Vedefieldet ved Fossevigen. Oppe på vedepunktet er det tydelige spor etter tidligere anlegg. En stor røys, ca. 12 m i diameter og ca. 2 m høy, kan være rester etter tidligere varde med lyngvede.

HISTORIE
Møvik Fort er et ekstysk fort i særstilling med stor nasjonal og europeisk verdi. Møvik Fort ble etablert av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig og er en del av Atlanterhavsvollen, som var den tyske okkupasjonsmaktens forsvarslinje langs kysten av Franrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge hvor det i løpet av krigen ble bygget mer enn 15.000 store betongbunkere med tilhørende bestykning for å forhindre landgang av allierte tropper. Selv om Møvik Fort ikke var i aktiv kamp, og derved ikke forårsaket tap av menneskeliv som følge av krigshandlinger, er fortet likevel et av ”barbariets kulturminner”. Anlegget har stor kulturhistoriske verdi som del av norsk militærhistorie, både krigshistorien og etterkrigstiden. Fortet er en kilde til opplevelse av okkupasjonen i Norge, den tyske utbyggingen og hvilke følger denne fikk for den norske befolkningen og krigsfanger fra andre land.

Møvik Fort er også en spennende teknisk manifestasjon med enorme dimensjoner, både når det gjelder størrelsen på de våpen – verdens største kanoner – som ble plassert der, og mengden av betong som ble benyttet for å bygge de mange installasjonene i området.

For mer informasjon se: nasjonalefestningsverk.no