Mesna på langs
-
Mesna på langs
- Elva Mesna renner tvers gjennom Lillehammer, og har vært viktig i forhold til utviklingen av Lillehammer som by, både i forhold til næringsliv og kulturliv. Langsmed Mesna finner vi rester av historiske bygninger og aktiviteter langs hele strekningen fra elveoset og opp til Collet bru
- 61.1171689612 10.4605293274
-
- byhistorie
- Samfunn
- Kulturhistorie
Kulturminner
Kartongen
Nede ved elveoset finner vi i dag Strandtorget kjøpesenter. Dette ble etablert i de gamle produksjonslokalene etter Mesna Kartonfabrikk A/S. Kartongfabrikken var i mange år Lillehammers største arbeidsplass, med 400 ansatte. Bedriften startet et par hundre meter lenger opp i elva som Mesna Træsliberi i 1909 med slipesteiner direkte koblet til turbiner i elva. Mesna Kartonfabrikk ble lagt ned i 1981.
Den nedre kraftstasjonen
Etter 1. verdenskrig ble fallene nedenfor Mesnaelva ekspropriert og utbygd for elektrisitetsproduksjon fra 1921. Bygget her var «nedre annlegg» i Mesna Kraftselskap frem til 1983. Denne en gang så vakre kraftstasjonen har nå fått nytt liv som tilholdssted for murere.
Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk
En av Lillehammers store industribedrifter som ble etablert i 1887, og har siden vært i kontinuerlig drift. Den er en av byens største industribedrifter, og har hatt 180 ansatte. Bedriften produserte opprinnelig strikkegarn, kjolestoff og vadmel med mer. Senere ble det møbelstoffer som ble bedriftens spesialitet, og dette er fortsatt hovedsatsingen. Som alle andre ekspanderende bedrifter, har også Gudbrandsdalen Uldvare hatt flere utvidelser av bygningsmassen. Den avbildede bygningen er en av de nyeste
Lillehammer Aktiemølle
Lillehammer Aktiemølle ble etablert i 1863. Dette var en av de større møllene på Østlandet i mellomkrigstiden. Den store kornsiloen ble etablert i 1950-åra, da man årlig kunne ta imot ca 3000 tonn korn. I 1991 ble driften lagt ned, og det ble etablert hotell i den gamle mølla og siloen.
Terrassen | Brofoss gamle mølle
Det har vært mange møller langs Mesna-elva, men til slutt gjensto bare Lillehammer Aktiemølle. Det finnes derimot rester av en annen mølle, Brofoss gamle mølle. På grunnmuren etter den gamle mølla ble det i mange år drevet en uterestaurant som ble kalt Terrassen. Nå er også restauranten lagt ned og forfall dominerer. Det har vært diskusjoner om den videre bruken av dette området og nåværende eier ønsker å bygge boliger på stedet.
Lillehammer brænderi og bryggeri
I 1833 var det gjennomsnittelige forbruket av brennevin ca 16 liter pr. innbygger/år. For å få bedre kontroll med forbruket, ble privat småbrenning forbudt. Bøndene trengte imidlertid fortsatt sikker avsetning av landbruksproduksjonen, spesielt poteter. Dette resulterte i at bøndene i Lillehammer gikk sammen i 1846/-47 om å etablere brenneri i byen. I 1853 ble det også etablert et bryggeri fordi folk fikk mer sans for bayersk øl og etterspørselen etter brennevin sank. Senere ble det også en omfattende mineralvannproduksjon i lokalene. Driften ble lagt ned i 1984. I 2006 oppsto Lillehammer bryggeri på nytt, som mikrobryggeri og restaurant. Under de olympiske leker på Lillehammer ble bygget brukt som informasjonssenter for LOOC.
Mesna senter
I dette museums- og handlesenteret lå A/S Mesna Bruk. Lillehammers eldste industribedrift. Den ble etablert i 1814, og produksjonen den gang var bjeller, klokker og låser som ble solgt på markeder. Erik Bue tok over driften etter sin far i 1833, og med stor kunnskap og kreativitet gjorde han bruket til en effektiv industribedrift frem til han solgte selskapet i 1864. Produksjonen dreide seg etter hvert mer om maskiner til land- og sagbruk. Senere ble industrikniver spesialiteten. Selskapet solgte eiendommene oppe i byen i 1981 og tok da over eiendommene til Mesna Kartong.
Mesna kraftselskap - den gamle hovedstasjonen
Elektrisiteten kom tidlig til Lillehammer, og byen var den 4. i Norge som fikk elektrisitetsverk. Initiativet kom fra gullsmed Frisenberg som hadde vært på besøk i Antwerpen. Til tross for skepsis i bystyret ble kraftverket etablert med støtte fra brennevinssamlaget. Det ble senere gitt som gave til byen i 1900. I 1983/84 ble produksjonen overført til kraftselskapets nye anlegg som ligger på Mjøsas nivå, dypt nede i fjellet.
Helveteshølen
Mesnaelva har vært viktig for utviklingen av Lillehammer, og det er en elv som har både vakre og dramatiske områder. Et av de mest voldsomme områdene ligger like på oversiden av kraftverkets gamle hovedstasjon. Bildet klarer dessverre ikke å formidle den mektige kraften som ligger i vannet her, men det er stupbratt og mektig til å være i innlandet og like inne i en by. Her lå det tidligere et stupbad som ble benyttet av byens innbyggere. Dette var oppkalt etter en minst like berømt foss – nemlig Niagara.
Badedammen
Denne ble opprinnelig bygget som inntaksdam, men fra 1919 ble den mest brukt til bading for byens ungdom. Noe særlig behagelig opplevelse kan det ikke ha vært, siden temperaturen i vannet sjelden var over 18 grader. Grunnen til dette var Åveita-bekken som rant inn i dammen. Denne bekken går dypt i terrenget og bringer kaldt kildevann inn i dammen. Badedammen ligger rett syd for Stampesletta og er fremdeles et yndet bade- og rekreasjonsområde.
Finna bru
Finna bru kommer opprinnelig fra Vågå, der den krysset elva Finna. Brua ble flyttet til Lillehammer i 1937, og har vært et vakkert tilskudd til området ved Stampesletta. Mange andre bygg har også blitt flyttet til Lillehammer fra andre steder i fylket, men de har i hovedsak blitt hentet inn og plassert på Maihaugen. Finna bru er bygd som ei fagverksbru i tre i 1868 etter et prinsipp som ble patentert av amerikaneren William Howe i 1840. Brua ble restaurert i forbindelse med De Olympiske Vinterleker på Lillehammer i 1994.
Stampesletta
Plassen har fått navn etter de gamle stampemøllene som sto her fram til 1900-tallet. Møllene ble brukt ved produksjon av vadmelstøy og ble drevet av vannkraften. I dag er Stampesletta primært en idrettsarena, med friidrettsstadion og flere fotballbaner.
Fossvegen - turistvegen langsmed elva
Fossvegen ble bekostet av Selskabet for Lillehammer Bys Vel, blant annet med overskudd fra byens brennevinssamlag. Arbeidet med vegen ble påbegynt i 1885, men fullført først i 1908. Dette ble en populær utfartsveg oppover Mesnaelva, med alle sine stryk og fosser. Det ble etablert flere trapper og rekkverk langs elva.
Collet brua
Brua er oppkalt etter maleren Frederik Collet. Han var på et kort besøk i Lillehammer, men ble plutselig syk og måtte tilbringe lang tid i byen som rekonvalesent. Han ble så betatt av lysspillet over Mesna at han de siste 30 år av sitt liv ikke malte stort annet. Collet er regnet som pioneren blant Lillehammer-malerne, og ga også en betydelig pengesum til bygging av brua i 1908.
Svarga
Tilholdssted for den synske Marcello Haugen fra 1940 til hans død i 1967. Navnet er indisk og betyr fred. Selve hovedbygningen ble oppført i 1929 og var opprinnelig en stor hjulbåt fra USA med tårn og kommandobro, brakt hjem til Norge i deler! Senere kom det flere hus og små kapell ute i naturen som han brukte flittig. Litt senere satte han også opp et større kapell, Sjelens katedral, som han besøkte daglig, enten alene eller sammen med slekt og venner. Marcello Haugens mor, søsteren Inga og hennes datter drev i mange år en liten kafé på stedet. Dette var sikkert velkomment for de mange som tok turen for å møte Marcello Haugen.
