Børsvold meieri
Børsvoll meieri låg i skogen nord for Hemstadmoen. Det gikk ei gutu over tunet på Hemstadmoen og til meieriet. Det var mye trafikk med levering til meieriet. Johanne Bakke som var husholderske for Ludvik og Anton Moen likte å følge med i folket og var titt og ofte utpå trappa for å få med seg hvem som for forbi. Det var meieri der i mange år, men de siste åra vart mjølka samlet her og sendt videre til Mjølkefabrikken på Kapp. I 1875 var Augusta Andersdatter f. 1855 meierierske her. Meieriet ble drevet for selkapets regning. I 1885 ble meieriet bortforpaktet til Johannes Dåtset og Karl Børsvolden. Johannes Dåtset gikk etter noen år ut av kompaniskapet, men Karl Børsvolden fortsatte med forpaktningen i mange år. Børsvoll meieri brant ned Tirsdag 12 mai 1896. Fra Gjøviks blad 13 mai:
Bildene kan bestilles på Dok. senteret på Kapp (R99/36/2).
Oppbygging etter brannen.
Etter brannen ble meieriet bygd opp igjen på den samme tomta og allerede 29. oktober 1896 var meieriet ferdig.
I 1900 er Karl Jensen f. 1874 Meieriforpakter, Meierist på Børsvoll. Kona Karen Augusta Olsdatterf. 1869 er Meierske, sønnen Ole Karlsen f. 1899 bor og her. Olaf Olsen f. 1885 gaar til haande i Meieriet og Auline Olsdatter Heggernes f. 1879 er Hjelpe-meierierske på Børsvoll.
Johan Pedersen Sivesind (1873-19??) g.m. Auline Olsdatter Heggernes Meierist på Børsvoll meieri en kort tid, seinere på Raufoss. (far til Oskar Sivesind).
Olga Sivesind hadde i over 15 år vært melkemottager på Børsvoll meieri. Hun ble hedret for dette på avslutningsfesten. Som gave fikk hun en sølvsleiv og 6 sølv spiseskjeer.
Adolf Sivesind hadde vært inspektør ved meieriet og Ludvik Fremstad hadde ført regnskapet (noe hans far hadde gjort tidligere).
I åra 1874-1892 var Børsvoll Meieri i drift, fra 1902 vog de mjølka og sendte til Melkafabrikken på Kapp. 31 desember 1928 mottok meieriet de siste liter melk (kilde Velgeren 9/1-1929).
Meierisletta.
Her var det samlingspunkt for hele bygda. Det ble sparket fotball og mye morro foregikk her.
Isskjæring.
På Sivesindtjernet som på så mange andre tjern var det isskjæring for å sikre kjølinga av mjølka på meieriene. På bildet kan en se Josef Sinnerud og Konrad Bergum og den motoriserte saga som ble brukt til å skjære isblokkene. Isen kunne fort være 60-70 vm tykk. Når det var stålis var den av prima kvalitet. De hadde en fin teknikk når blokkene skulle opp, de trykte den godt ned slik at den skvatt opp og da fikk de den opp på isen. De leverte is til Kolbumeieriet.
