Det kan være fint å starte på Eina Meieri. HeDet som er skrevet om Meieridrifta på Eina i boka "Fra bås til bord. Denne ble samlet av Nils Erik Nilsen og Håvard Sletten ved hjelp av styreleder Leif Arne Sandbekken og mange informanter i 2005 da Meierit på Eina ble vedtatt oppløst. Det var 394 gardsbruk som var medlem av meieriet, men etter 1950 var det mange av brukene som sluttet med mjølkeku. Det første møtet om etablering av Maieriet her var i 1913. Så da var det meieri på Eina i 92 år. I dag rommer Meieriet forretninger, kontorer og en kafe.

Les mer...

Børsvoll meieri låg i skogen nord for Hemstadmoen. Det gikk ei gutu over tunet på Hemstadmoen og til meieriet. Det var mye trafikk med levering til meieriet. Johanne Bakke som var husholderske for Ludvik og Anton Moen likte å følge med i folket og var titt og ofte utpå trappa for å få med seg hvem som for forbi. Det var meieri der i mange år, men de siste åra vart mjølka samlet her og sendt videre til Mjølkefabrikken på Kapp. I 1875 var Augusta Andersdatter f. 1855 meierierske her. Meieriet ble drevet for selkapets regning. I 1885 ble meieriet bortforpaktet til Johannes Dåtset og Karl Børsvolden. Johannes Dåtset gikk etter noen år ut av kompaniskapet, men Karl Børsvolden fortsatte med forpaktningen i mange år. Børsvoll meieri brant ned Tirsdag 12 mai 1896. Fra Gjøviks blad 13 mai:

Les mer...

I Kolbu var det flere meierier: Kjølsets meieri 1870-1886, Røses meieri fra 1871-?, Narums meieri 1872-1|929, Holthe meieri fra 1872-1886, Braastad meieri 1873-1929. Det var Meieri i hver krok skriver de i boka "Mejridrift på Tot'n ..". Etterhvert tok styrene i Bråstad og Narums meierier initiativ til et felles meieri for Kolbu. Skreiabanen var åpnet i 1902 og de tenkte å plassere meieriet i nær tilknytning til jernbanen. Byggekomiteen ble valgt i 1926 og bygget sto ferdig i februar 1928. I 1969 ble Kolbu Meieri --> Toten Meieri og hadde melk fra alle produsentene i Østre Toten og fra 1981 også fra Vestre Toten. Men fra 1995 ble all meieridrift av meierisamvirket innstilt på Toten.

Les mer...

De første ideene om meieri på Lena startet i 1911 og i 1913 var Meieriselskapet opprettet. I 1918 kom Lena Meieri i drift og det var drift her fram til 1968.

Les mer...

meieriet her startet opp i 1929 med å kjøpe Skreia Handelslag med tilleggende herligheter som det står i referat fra generalforsamling i meieriselskapet. Også her på Skreia var jernbanen bindeleddet mellom Totenbøndenes mjølkekuer og Olsloborgernes husholdninger. Så kom fellesmeierienes rasjonaliseringsplan og dette meieriet opphørte i 1947. De hadde sine eiendommer fram til 1955 men da ble Fossen meieri oppløst.

Les mer...

I Mejeriboka skriver de at Kapp Melkefabrikk hadde en trang fødsel. Det var Olav Johan Olsen kallt Dr. Sopp og Ulrik Graff som sammen gjorde dette mulig. De skrev kontrakt i 1889 og i 1891 var de enda ikke kommet igang med produksjon. Men i 1892 kommer melk produsert ved anlegget tilbake fra 6 mnd tur retur Sør Afrika og er frisk som nysilet skriver Aftenposten høsten 1892. I 1905 beskrives en gullalder. Viking Melk ble et varemerke.

Les mer...

Noen hevder at de startet meieri her i 1863, noen 1867 og noeen 1868. Det var et ismeieri etter "schwatszke system". Det var en sveitser som sto for anlegget. Driften her ble nedlagt i 1891. men tømmerhuset står fortsatt.

Les mer...

Før Meieriet på Rødfos ble bygget var det et meieri i Breiskallen som bønder i omegnen leverte melk til. Men i 1895-96 gikk endel bønder sammen og bygde Korterud Meieri. Til å begynne med var det bare en trebygning som lå langs nåværende Østvollveien. Her var det både meieri, landhandleri og leiligheter (kilde "Fra Ødegård til industtrisamfunn- Raufoss før 1905" av Erik Langedal). Tømmerbygningen som ble satt opp har var en bygning fra garden Kise i Østre Toten. Anton Dragerengen var ansvarlig for bygging av meieriet (kilde "Mejridrift på Tot'n").

Les mer...