3 - Karantenestasjonen på Hovedøya
På Hovedøyas østside finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip.
Foto: Tore Jacobsen
Smitte fra skip utgjorde en stor trussel mot hovedstaden. Karantenestasjonen ble nedlagt i 1931, da denne funksjonen blir flyttet til Ullevål sykehus.
Hovedøya er rik på forsvarshistorie. Øya har også vært en viktig del av for forsvaret av Christiania. Under Napoleonskrigene mellom 1807 og 1814 ble det anlagt et fremskutt forsvar med to kanonstillinger fra 1808 til å dekke innseilingen til byen. Videre er det fem krutthus på øya (fra 1826-27), den såkalte Kommandantboligen (fra 1850), opprinnelig et militært laboratorium, ombygget på slutten av 1800-tallet til bolig; og et stort lagerhus, det såkalte Lavetthuset (bygget 1847) som er Norges største utmurte bindingsverkhus. Her ble det blant annet lagret lavetter (understell til kanoner), men også annet militært utstyr som våpenvogner, telt etc. Særlig krutthusene ble bygget her ute fordi man ikke ønsket å lagre så store kruttmengder tett inne ved byen med den eksplosjons- og brannfaren dette ville innebære.
Hovedøya ble lagt ned som eget forsvarsanlegg omkring 1850. I 1914 ble øya benyttet som treningsområdet for Hans Majestet Kongens Garde, men ingen av de brakker som da ble satt opp er bevart.
Under andre verdenskrig bygget de tyske militærmyndighetene en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene, og også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper. Nærmest ruinene ble sletta ble planert til idrettsplass og den brakken rett nord for ruinene som fortsatt står var offisersmesse. Etter krigen ble brakkeleiren først brukt som interneringsleir for arresterte kvinner, senere som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden. Til tidlig på 1950-tallet bodde det 150 familier på øya, og den hadde både butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.
Da Oslo kommune overtok øya fra staten i 1952 ble brakkebyen revet, men de siste fastborende flyttet ikke før i 1970. Fra 2006 er det igjen drift i Lavetthuset. I andre etasje finnes nå Hovedøya Klosterbibliotek, og fem atelièr for billedkunstnere.
I Båtforeningsbukten finner man rester etter skipsverft fra 1640-årene hvor flere av de største skipene i den daværende dansk-norske flåte ble bygget. I 1651 ble «Sophia Amalia» sjøsatt, den gang verdens største orlogsfartøy.
