18 - Akershus festning og slott
Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til Akershus festning og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
Akershus slott og festning ble påbegynt av Håkon 5., formodentlig i tiden 1299 - 1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antakelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. som prinsregent bodde på Akershus i 1506-12.
1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motsto likevel Christian 2.s beleiring i 1531. Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536-51 foregikk store gjenoppbyggings- og forandrings¬arbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykte beleiring i 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans von Paschen. I 1591 planla deretter Hans von Steenwinckel å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav.
Etter arvehyllingen i 1661 (av den senere Christian 5.) ble Akershus hverken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. 1704-21 hadde Norges midlertidige regjering, Slottsloven, sitt sete på Akershus, som i 1716 motstod Karl 12.s beleiring. I 1742 ble den ominnredede kirken innviet og overhoffretten fikk sitt lokale der. Ifølge kgl. res. av 1815 og 1817 ble det vedtatt en del forandringer; militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger på området, og oppførte en rekke nye.
I tilknytning til Peter Blix' og Gustav Storms utredninger av Akershus' historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste syn seiret, ikke minst takket være Harry Fett. Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905-25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse.
Under den annen verdenskrig ble Akershus brukt av tyskerne som forlegningssted, fengsel og rettersted. Minnesmerket ble etter krigen reist der hvor norske motstandsmenn ble henretter. Borgen ble også brukt som ramme omkring "Statsakten på Akershus" 1. februar 1942.
Etter den annen verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning av kong Håkon 7.s 75-årsdag i 1947. Restaureringen ble avsluttet i 1962.
Akershus står nå som landets fremste representasjonslokale til bruk bare for regjeringen. I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.
Så lenge Akershus var en funksjonell festning var området uten trær, da militære hensyn krevde åpen oversikt. På slutten av 1700-tallet iverksatte kommandanten treplantning langs vollene for å understreke festningsverkenes hovedlinjer. Dette området var lenge et av byens mest populære promenadestrøk. I restaureringsarbeidene i 1970- og 1980-årene ble det lagt vekt på et tiltalende parkmiljø. "Munkedammen" fra lensherrenes hage på slutten av 1500-tallet ble gjenskapt i 1965.
