|
|
- Info
Publiseringprosess
Publiseringprosessen for kulturminneløypa er åpen for alle. Vi oppfordrer til å ta hensyn til personvern i Personopplysningsloven av 14. april 2000. Det viktigste formålet med denne loven er å beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder helt eller delvis elektronisk behandling av personopplysninger.
Søkeresultater
—
26 items matching your search terms
Abonnér på disse søkeresultatene
-
Lillehammers kunst - og kulturhistoriske løype
-
Gjennom denne kunst- og kulturhistoriske løypa får du et innblikk i Lillehammers kunst- og kulturhistorie fra 1800- og 1900-tallet. lala
-
61.1133041
10.4643592
-
-
Oppdagelsesferd i Dokkadeltaet
-
Dokkadeltaet ligger ved nordenden av Randsfjorden, som er Norges fjerde største innsjø. Deltaet er fredet som naturreservat, mens dets kulturminner reflekterer at det før var et område av stor økonomisk betydning for lokalbefolkningen, med fiske, jakt, beite, slåttebruk, vedhogst og tømmerfløtning. Deltaet er på 3,7km2, et kompakt og rolig område som er velegnet til å kombinere formidling med naturopplevelser. Det er lett å tilbringe flere dager i deltaet,enten det er for å fiske, bade, studere naturen, eller bruke båt eller kano for å utforske deltaet og lære om dets historie. Deltaets spennende historie er reflektert i dets varierte kulturminner. Bli med oss på en tur og besøke noen av Dokkadeltaets kulturminner.
Vi anbefaler at turen skjer i perioden fra tidlig i juni til isen legger seg mot slutten av året. Da er vannnivået i fjorden gunstig, samtidig unngår vi å forstyrre trekkfuglene.
lala
-
60.7928508806
10.1405525208
-
-
Mesna på langs
-
Elva Mesna renner tvers gjennom Lillehammer, og har vært viktig i forhold til utviklingen av Lillehammer som by, både i forhold til næringsliv og kulturliv. Langsmed Mesna finner vi rester av historiske bygninger og aktiviteter langs hele strekningen fra elveoset og opp til Collet brulala
-
61.1171689612
10.4605293274
-
- byhistorie
- Samfunn
- Kulturhistorie
-
KULTURMINNER I BJONEROA
-
Bjoneroa er et trivelig og aktivt lokalsamfunn der dugnadsånden og samholdet er sterkt. Kulturminneløypa i Bjoneroa er tilgjengelig via RV 245 fra Jevnaker i sør eller Dokka i nord. En annen adkomstvei til Bjoneroa er over Randsfjorden via "Randsfjordferga II", Norges eneste innlandsferje. Denne løypa omfatter kulturminner knyttet til tettstedet Bjoneroa, blant annet Sørum kirke i sentrum av bygda, Bjoneroa skole, krigsminnesmerker fra 2. verdenskrig og fellesfløtningsanlegget i Bjoneelv-vassdraget. Løypa kan oppleves via bil og på sykkel, med enkelte avstikkere til fots. lala
-
60.5238719
10.2846221
-
- Yrker
- Samferdsel
- Kulturhistorie
- Fritid
- Kultur
-
Pilegrimsløypa over Granavollen
-
Pilegrimsløypa over Granavollen er en del av den vestlige pilegrimsleden til Nidaros fra Oslo. Løypa over Hadeland går gjennom et nasjonalt verdifullt kulturlandskap med svært store opplevelseskvaliteter. Klikk på lenken nederst.lala
-
60.3694439
10.531404
-
"Rusletur i Knivmakergrend"
-
I 1998 arrangerte Knivklubben, Fortidsminneforeningen, Toten Økomuseum og Historielag og kulturkontoret rusletur i Knivmakergrend. Jeg vil anbefale flere å ta turen. Det er ingen konkrete planer om ny rusletur. Men det kan vi sette opp i sommerens program. Dette er ikke helt samme ruta - for jeg starter i motsatt retning av den forrige turen. Til våren har jeg planer om å gå turen igjen for å ta bilder sammen med informantene fra turen bla.a. Erik Langedal, Aksel Napstad og Torveig Dahl. Takk til dem for opplysninger.lala
-
60.705112404
10.6227493286
-
-
NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA
-
Midt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Tingelstadhøgda finner du natur- og kulturstien. Natur- og kulturstien er en gratis og lærerik opplevelse av kulturlandskapet for hele familien.
De 30 skiltene langs stien gir deg mulighet til å bli bedre kjent med natur, kultur og historien på Tingelstadhøgda. Alle skiltene inneholder detaljerte kart som gjør det enkelt å orientere seg i landskapet. Kart kan også lastes ned her på denne sida eller du kan få det ved å henvende deg til Hadeland Folkemuseum. lala
-
60.3945225494
10.5091094971
-
- Fauna
- Kulturhistorie
- Kultur
-
Vis meg din sko
-
Sko betyr mye for mange mennesker. En sko kan fortelle en historie, ved hvordan den er bygget og hvordan den er slitt. Hvis den som har brukt skoen også er med, kan vi få en skikkelig "vandrehistorie"....lala
-
60.3976601835
10.5127573013
-
-
KJØRKEVEGEN FRA GRAN TIL GRANAVOLLEN
-
"Kjørkevegen" er den gamle gutua fra garden Grini til kirkestedet på Granavollen. Fra eldgammel tid har gutua vært kirkeveg fra Grini og Bjørgeområdet fram til Granavollen. Gutua går i skoghellinga sør og vest for Gran sentrum.lala
-
60.3583755654
10.5726242065
-
-
Skjelbreimyra kultursti
-
Skjelbreimyra kultursti ligger nordvest for Skjelbreia i Vestre Toten. Stien, som er 5 km lang, går i lett skogsterreng.lala
-
61.7096648593
9.5361328125
-
NATUR- OG KULTURSTI FRA HADELAND BERGVERKMUSEUM TIL NYSETER, GRUA
-
Natur- og kulturstien fra Hadeland Bergverksmuseum til Nyseter starter ved Hadeland Bergverksmuseum. Langs stien er det satt opp 25 informasjonstavler som gir en innføring i Lunners geologi, industrihistorie, skogbruk, kulturlandskap, natur samt jakt og fiske.
lala
-
60.257171
10.6623648
-
- Samfunn
- Teknologi
- Industrihistorie
- Kulturhistorie
- Mineraler
- Handverk
- Samferdsel
- industrial heritage
- Fauna
- Kommunikasjon
- Kultur
-
GRYMYR TIL GRANAVOLLEN - LANGS DEN GAMLE KONFIRMANTVEGEN
-
Vi følger den gamle kjørkevegen fra Vestre Gran i retning mot Søsterkirkene. Vegen går langs et høgdedrag med vide utsikter mot Randsfjorden og kulturlandskapet omkring. lala
-
60.3415387
10.4070903
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Kirkehistorie
- Fritid
-
BUTTELVEGEN FRA STORETJERN I JEVNAKER TIL GRUA
-
Buttelvegen ble anlagt for over 200 år siden i den hensikt å frakte buteljer/flasker ut fra Hadeland Glassverk til Kristiania via Den Bergenske Hovedveg fra Grua. Vegen mistet sin betydning da Randsfjordbanen ble åpnet i 1868.lala
-
60.2725145948
10.5235290527
-
- Gård og gårdstun
- Industrihistorie
- Kulturhistorie
- Mineraler
- Fritid
- Samferdsel
- Arkeologi
- Fauna
-
DEN BERGENSKE KONGEVEGEN FRA GRUA TIL GRAN
-
Kongeveger er veger som i eldre tid bandt viktige deler av landet sammen. Disse vegene var til kongelig bruk, eller for kongens folk. Derfor ble det ofte satt opp grinder med lås for å forhindre at andre brukte vegene. Betegnelsen Kongeveg ble avløst av Hovedveg i veiloven av 1824, og har ikke offisielt vært brukt etter dette. Kongevegen eller Den Bergenske Hovedveg som den også ble kalt, gikk nordover fra Oslo og bandt sammen viktige steder i Norge. lala
-
60.258413
10.664463
-
- Gård og gårdstun
- Samfunn
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Kulturlandskap
- Fauna
-
Rusletur i Raufoss sentrum
-
Kulturkontoret i Vestre Toten og Toten økomuseum og historielag hadde rusletur med fokus på tettstedsutviklingen på Kulturminnedagen 13. september 2009. Erik Langedal var kjentmann og tok oss med på en spennende rundtur i både tid, kultur, historie og geografi. Denne stien er merket med fine skilter ved severdighetene og anbefales som ettermiddagstur eller søndagstur.lala
-
60.7224106577
10.6119346619
-
- Yrker
- Industrihistorie
- Tettstedsutvikling
-
Mjølkeruta: Meierier på Toten
-
Stiftelsen Toten Historielag hadde møte på Eina Meieri 8. oktober 2009. Tema var alle meieriene som var på Toten. Nå er det ingen igjen. Vi tenkte dette kunne passe som en sykkeltur med litt gamle bilder og informasjon om de ulike meieriene her. Redaksjonskomitten av boka "Mejridrift på Tot'n - i mer ænn 100 år" var med på møtet. Nå oppfordrer vi medlemmer i historielaget og andre å sykle "mjølkeruta" Se kart: http://maps.google.com/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&msa=0&msid=116871416469086617053.00047792959617c03c67c&z=10lala
-
60.629259849
10.5971717834
-
- Mat og drikke
- Industrihistorie
- Bondekultur
-
KALKVERKSDRIFTENS FRAMVEKST OG TILBAKEGANG
-
Dette er et forsøk på å systematisere noen notater fra lokalhistorisk vandring på Bøverbru 2. september 2001. Arrangører var Bøverbru vel og Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag.
Noen opplysninger fra bygdeboka (Totens Bygdebok, Bind I, utgitt 1952) er også flettet inn. Kjentmenn og informanter på turen var Tor Olav Haugland (referent), Bjørn Graasten, Olaf Håkerud, Nils Haavi, Kåre Eng, Olav Markestad, Magnus Høyberget, Roald Høgberget, Invald Strømstad med fler. Om Kalkovnene på Hagebakken som ikke var nevnt tidligere er Nils Hagebakken kjentmann. Han husker den nyeste av ovnene var i bruk der oppe.
lala
-
60.6637604372
10.6687545776
-
-
Kjøreredskap i unionstiden med Danmark
-
Sleden var i århundrer det eneste kjøreredskap vinter som sommer. Veinett, værforhold og kjøreredskap sammen med lange vintere gjorde transport på meier til løsningen. Sist på 1700-tallet kom hjuldoninger på oppgraderte veier i vanlig bruk. Derved kom kongene frem på sine reiser i Norge med tidens kjøretøyer. Les om kongeferdene 1700- og 1800-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.9828477104
9.25598144531
-
-
Fra Grorud til Søsterkirkene i Gran
-
Postveiene fra Oslo til Bergen var krevende, men gikk i moderat terreng gjennom Vest-Oppland. Bygdene hadde en god befolkning og med rimelige levekår. Posten ble fraktet hver uke i et nordgående og et sørgående løp av bøndene på kontrakt og i de første nær 100 år med ryttere for post eller med slep for persontransport.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.2999126049
10.57056427
-
-
Med kongevei langs Randsfjorden
-
Fra Granavolden gikk posten videre øst for Randsfjorden, fraktet av tre Hadelandsgårder til tre gårder i Land. Men før Hadeland legges bak oss bør vi innom akkevit og bronsebukker, og andre sterke kulturelle innslag i bygdene.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.4675424365
10.4679107666
-
-
Gran-Dokka-Bagn-Tyin gjennom Vestoppland
-
Bøndene i Land tok posten fra Halmrast som håndterte både syd-og vestgående brev og verdisaker. Mot nordvest ble posten ført til Hasval (Hasvold) ved Hov i Land og videre til gården Odnes som også hadde ansvar for begge retninger. Gården Gårder fraktet posten videre langs Etna til bøndene på Brone og Esbjug før valdrisinger overtok ruta til Bagn.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.9709414032
9.29203033447
-
-
Norsk Kulturarv - Vern gjennom bruk -
-
Norsk Kulturarv er ein ideell stiftelse som har som formål å bidra til vern av kulturarven gjennom berekraftig bruk. Stiftelsen har som motto:
Vern gjennom bruk.
Næringsutvikling med basis i kulturminne er nødvendig for å skaffe inntekter som kan bidra til å ta vare på det fantastiske mangfaldet kulturarven vår har. Stiftelsen Norsk Kulturarv har heile landet som arbeidsområde, og gjennomfører praktiske tiltak i samarbeid med næringsliv og offentlege styresmakter. Administrasjonen i Norsk Kulturarv held til i Vågå kommune i Oppland fylke.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8773643
9.1012926
-
- Kunst og handverk
- Mat og drikke
- Bondekultur
- Industrihistorie
- Litteratur
- Kulturhistorie
- Handverk
- Byhistorie
- Kommunikasjon
- Kultur
-
Ankalterud Gård
-
Rognerudslekta har bodd på Ankalterud Gård siden 1864. Dagens eier, Margit Rognerud, har vokst opp på gården.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.8424015998
10.0133514404
-
Bergseng Seter
-
Mellom nasjonalparkane Rondane og Dovre med naturreservat like inntil, ligg Bergseng Seter som ei av 50 i Grimsdalen.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
62.0826718989
9.85198974609
-
Brenden Seter
-
Setra har vore i uavbroten, tradisjonell drift sidan tidleg 1600-tal, kanskje før. Dei eldste seterhusa er frå 1600-talet.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
62.1130370734
8.62598419189
-
Budsjord
-
Den rike bygningsarven fra Gudbrandsdalen fikk rundt århundreskiftet en viktig plass i en nasjonal bevisstgjøring, og førte til en omfattende fredning på 1920-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
62.0160514421
9.2240524292
-
DS Skibladner
-
I tidligere tider var Mjøsa selve hovedveien gjennom Oplandene, og det var stor trafikk på innsjøen. I 1840 realiserte kjøpmannen Ludvig Wiese fra Lillehammer tanken om dampskip på Mjøsa. lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.7981067255
10.6966602802
-
Hundorp, Dale-Gudbrands gard
-
Sagaskriveren Snorre Sturlason har skildret møtet mellom Olav Haraldsson og Dale-Gudbrand på Hundorp i 1021.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.5484261026
9.96648788452
-
Kulturstua i Ro
-
Ruud gård er en levende fjellgård med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes urtehager og blomsterbed i mange etasjer, samt høner, hester og griser.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.2575230565
10.0401306152
-
Marit Annys Vevstogo
-
Marit Annys Vevstogo holder til i gamle Kvåle skole i Lomen. I skolehuset fra 1884 kan du se hvordan gamle vevteknikker blir holdt i hevd. lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.1257081433
8.94905090332
-
Nordre Ekre Gård
-
Heidal er med rette kalla Noregs største levande museum. Mange gardsanlegg og hus er freda og godt vedlikehaldne.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.732135391
9.36962127686
-
Per Gynt-stemnet
-
Ibsens Peer Gynt kastar lys over tidlause og universelle utfordringar i livet til alle menneske. Peer er norsk, men også internasjonal.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.5952825692
9.74716901779
-
Rudi Gard
-
Rudi Gard tilbyr konsertar, revy, teater, utstillingar og servering. Garden ligg i eit velpleia kulturlandskap med mange kulturminne. lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.5754229271
9.90833759308
-
Røisheim Hotell og Skysstasjon
-
Gården Røisheim ligger der Visdalen, som skjærer inn i Jotunheimen, møter Bøverdalen. Navnet sier noe om forholdene for jordbruk her, men navnet indikerer at gården ble ryddet før år 1200.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.74967041
8.38535785675
-
Solbråsetra
-
Gudbrandsdalsosten er selve klassikeren på det norske frokostbordet. Denne osten har ei historie som går tilbake til sommeren 1863.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.4921089442
9.74890708923
-
Sygard Grytting
-
Langs E6 i Gudbrandsdalen reiser vi gjennom bygdelag som har lange tradisjonar i å ta imot reisande. Går vi sju hundre år tilbake i tid, var det vanleg å treffe pilegrimar i dette dalføret.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.5758314798
9.89284515381
-
Sygard Storrvik
-
Sygard Storrvik er en fredet gård som ligger i Vågå kommune, omkranset av fire nasjonalparker: Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell og Reinheimen, med de høyeste fjelltoppene i Norge.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8462080651
8.95321369171
-
Søre Harildstad
-
Når du reiser gjennom Heidal, legger du merke mange gamle gårdsanlegg som ligger på rekke og rad på ei "hylle" i dalsida.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.7553778041
9.31589126587
-
Sørre Hemsing
-
Sørre Hemsing er et firkanttun 540 m o.h., med åtte bygninger fra 16- til 1800-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.1640231244
8.67070198059
-
Valbjør Gard
-
Valbjør har eit freda gardstun med historie attende til vikingtida. I dag er det 12 hus på garden frå 1600-, 1700- og 1800-talet.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8718934965
9.02423858643
-
AS Kistefos Træsliperi - Kistefos-museet
-
Kistefos Træsliberi
åpnet på Jevnaker i 1890, da treforedling var en bransje i rivende utvikling. Med store granskoger, fløtningsmuligheter, kraft fra Kistefossen og godstransport med den nye Randsfjordbanen så gründeren Anders Sveaas en flott beliggenhet for et nytt tresliperi. Snart levde 70 familier her, ganske avsondret fra bygdene omkring. Om arbeidet var tungt og risikabelt, var lønna bedre enn mange andre steder og jobbene trygge. Først på tredvetallet brøt det ut arbeidskonflikter, da var det store sammenstøt mellom fagforeninga og streikebrytere. I 1953 ble produksjonen satt bort til Follum fabrikker. Kistefos-anlegget sto intakt for å kunne gjenoppta produksjonen ved avtalebrudd. I 1996 åpnet Kistefos-museet, som foruten industrimuseum driver kunstformidling.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.2014839
10.3239753
-
-
Urter til medisin og krydder på Toten
-
Forskere ved Bioforsk Øst Apelsvoll har i mange år samlet nytteplanter fra naturen for å undersøke om de kan dyrkes. Slikt blir det store plantesamlinger av.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.7136127
10.8636126
-
-
Mannsdrakt frå Valdres, stuttrøye
-
Tidfesting: 1850-1870
laga av Gunhild Nørsterudlala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.9166667
9.1666667
-
- Kunst og handverk
- drakthistorie
-
Øvre Øi
-
Gården Øvre Øi er den eneste eiendommen foreningen har i Oppland.
Den ble kjøpt i 1994, da den var i dårlig stand og moden for restaurering. Siden da har foreningen drevet omfattende restaureringsarbeid på gårdsanlegget. Mye av restaureringen har skjedd ved hjelp av frivillig dugnadsinnsats, bl.a fra den britiske organisasjonen BTCV.
De fleste bygningene på gården er oppført tidlig på 1800-tallet, med unntak av to stabbur som er rundt hundre år eldre. Tunet er svært representativt for gårdsbebyggelsen i Nord-Gudbrandsdalen, og er derfor et viktig verneobjekt.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8805112034
9.1033744812
-
- Gård og gårdstun
- Bygningsvern
- Kulturhistorie
- Bondekultur
-
NORDHERAD
-
Nordherad er eit aktivt jordbruksområde på nordsida av
Vågåvatnet, vest for Vågåmo sentrum. Det ligg godt synleg frå
riksveg 15 som eit bratt, solrikt og ope mosaikklandskap med stor estetisk verdi. Det er 49 landbrukseigedommar i området, og 34 av desse er i sjølvstendig drift . Dei fleste gardane har beitande husdyr. Nordherad har store høgdeforskjellar, og gardsbruka ligg grovt sagt i to «etasjar», den eine langs Vågåvatnet og den andre opp mot
utmarka. Mellom desse to nivåa er det bratte lier med beitemark
og skoglala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8624935
9.0111005
-
- Gård og gårdstun
- Bygningsvern
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Kulturlandskap
-
Fra Eidsvoll til Lillehammer
-
Langs østsiden av Mjøsa ble posten fraktet av nær 20 gårder frem til Lillehammer.
Gjennom kulturbygdene på Hedemark ga Posten økt kontakt, særlig syd-nord, men også med forgreninger til østbygdene med store Østerdalen. Hamar var terrorisert og ikke et lystelig skue etter svenske angrep og kirke- og bispegårdsbrannen i 1567. Lillehammer fantes ikke på den tiden.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
60.7967038553
11.0577392578
-
-
Lillehammer til Dovre
-
Utvalgte gårder i Gudbrandsdalen fikk i 1647 ordre av Kongen om å påta seg frakt av post og skyss. Postveien fulgte noenlunde dagens Pilgrimsvei gjennom Øyer, Ringebu, Fron og Sel over Dovre og ”Kongsgården på Dovre” storgården Tofte som ble poståpneri sent på 1600-tallet. Kong Christian V likte veien dårlig på sin reise i 1685.
lala
Lenke til Nasjonal løype
-
61.8399504332
9.42077636719
-
-
Dovre – enig og tro
-
En av de hardeste postruter gikk over Dovrefjell. Den gamle pilgrimsveien fra Tofte over Halvfarøy til Gautåa og videre til Hjerkinn og Oppdal ble trolig brukt. Til fots tok det 2 døgn under gode værforhold. Fra 1653 ble ridende postførere satt inn og Posten sparte et døgn på strekningen Kristiania- Trondheim.lala
Lenke til Nasjonal løype
-
62.1115918018
9.28344726562
-
| Navn |
Beskrivelse |
Kommune |
Fylke |
| Lillehammers kunst - og kulturhistoriske løype |
Gjennom denne kunst- og kulturhistoriske løypa får du et innblikk i Lillehammers kunst- og kulturhistorie fra 1800- og 1900-tallet.
|
Lillehammer |
Oppland |
| Kristiania til Trondheim, første del til Eidsvold |
Postkontoret i Kristiania lå fra 1647 på Akershus festning. Senere lå det i Rådhusgaten. Derfra kom og gikk posten via Vaterlandsbru, bygget i 1654, og videre ...
|
|
|
| Oppdagelsesferd i Dokkadeltaet |
Dokkadeltaet ligger ved nordenden av Randsfjorden, som er Norges fjerde største innsjø. Deltaet er fredet som naturreservat, mens dets kulturminner reflekterer ...
|
Nordre Land |
Oppland |
| Mesna på langs |
Elva Mesna renner tvers gjennom Lillehammer, og har vært viktig i forhold til utviklingen av Lillehammer som by, både i forhold til næringsliv og kulturliv. ...
|
Lillehammer |
Oppland |
| KULTURMINNER I BJONEROA |
Bjoneroa er et trivelig og aktivt lokalsamfunn der dugnadsånden og samholdet er sterkt. Kulturminneløypa i Bjoneroa er tilgjengelig via RV 245 fra Jevnaker i ...
|
Gran |
Oppland |
| Pilegrimsløypa over Granavollen |
Pilegrimsløypa over Granavollen er en del av den vestlige pilegrimsleden til Nidaros fra Oslo. Løypa over Hadeland går gjennom et nasjonalt verdifullt ...
|
Gran |
Oppland |
| "Rusletur i Knivmakergrend" |
I 1998 arrangerte Knivklubben, Fortidsminneforeningen, Toten Økomuseum og Historielag og kulturkontoret rusletur i Knivmakergrend. Jeg vil anbefale flere å ta ...
|
Vestre Toten |
Oppland |
| NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA |
Midt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Tingelstadhøgda finner du natur- og kulturstien. Natur- og kulturstien er en gratis og lærerik opplevelse ...
|
Gran |
Oppland |
| Vis meg din sko |
Sko betyr mye for mange mennesker. En sko kan fortelle en historie, ved hvordan den er bygget og hvordan den er slitt. Hvis den som har brukt skoen også er ...
|
Gran |
Oppland |
| KJØRKEVEGEN FRA GRAN TIL GRANAVOLLEN |
"Kjørkevegen" er den gamle gutua fra garden Grini til kirkestedet på Granavollen. Fra eldgammel tid har gutua vært kirkeveg fra Grini og Bjørgeområdet fram til ...
|
Gran |
Oppland |
| Olavsrosa, Norsk Kulturarv |
Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa er tildelt eineståande kulturopplevingar med røter i den norske kulturarven. Det er 112 stader over heile landet som ...
|
|
|
| Fordums kraft -nytt liv. Industriminner i møte med vår tid |
Hvor mange historier rommer ikke en nedlagt fabrikk? Ti av våre best bevarte industrielle kulturminne drives i dag som museer under nasjonalt ...
|
|
|
| Historiske planter og genressurser |
Historiske planter er både kulturminner og genetisk materiale som det er viktig å ta vare på. På 21 steder spredt over hele landet blir gamle sorter og typer ...
|
|
|
| Skjelbreimyra kultursti |
Skjelbreimyra kultursti ligger nordvest for Skjelbreia i Vestre Toten. Stien, som er 5 km lang, går i lett skogsterreng.
|
Vestre Toten |
Oppland |
| NATUR- OG KULTURSTI FRA HADELAND BERGVERKMUSEUM TIL NYSETER, GRUA |
Natur- og kulturstien fra Hadeland Bergverksmuseum til Nyseter starter ved Hadeland Bergverksmuseum. Langs stien er det satt opp 25 informasjonstavler som gir ...
|
Lunner |
Oppland |
| Våre bunader - folkedrakttradisjoner frå store deler av landet |
Dette er ei kulturminneløype der du kan oppleve ei samling draktdokker kledd i norske bunader. 37 dokker representerer store deler av landet, alle med ...
|
|
|
| Perler hos Fortidsminneforeningen |
Fortidsminneforeningen har mange formål, og mange oppgaver. For det første er vi naturligvis en interesseorganisasjon for alle som er opptatt av kulturminner i ...
|
|
|
| GRYMYR TIL GRANAVOLLEN - LANGS DEN GAMLE KONFIRMANTVEGEN |
Vi følger den gamle kjørkevegen fra Vestre Gran i retning mot Søsterkirkene. Vegen går langs et høgdedrag med vide utsikter mot Randsfjorden og ...
|
Gran |
Oppland |
| Utvalgte kulturlandskap i jordbruket |
20 kulturlandskap i jordbruket i Norge med store biologiske og kulturhistoriske verdier er utpekt av regjeringen. De skal gis en særskilt forvaltning. ...
|
|
|
| BUTTELVEGEN FRA STORETJERN I JEVNAKER TIL GRUA |
Buttelvegen ble anlagt for over 200 år siden i den hensikt å frakte buteljer/flasker ut fra Hadeland Glassverk til Kristiania via Den Bergenske Hovedveg fra ...
|
Lunner |
Oppland |
| DEN BERGENSKE KONGEVEGEN FRA GRUA TIL GRAN |
Kongeveger er veger som i eldre tid bandt viktige deler av landet sammen. Disse vegene var til kongelig bruk, eller for kongens folk. Derfor ble det ofte satt ...
|
Lunner |
Oppland |
| Rusletur i Raufoss sentrum |
Kulturkontoret i Vestre Toten og Toten økomuseum og historielag hadde rusletur med fokus på tettstedsutviklingen på Kulturminnedagen 13. september 2009. Erik ...
|
Vestre Toten |
Oppland |
| Mjølkeruta: Meierier på Toten |
Stiftelsen Toten Historielag hadde møte på Eina Meieri 8. oktober 2009. Tema var alle meieriene som var på Toten. Nå er det ingen igjen. Vi tenkte dette kunne ...
|
Vestre Toten |
Oppland |
| Kristiania - Bergen gjennom Valdres |
Det norske post- og skyssvesen ble grunnlagt av Sehested i 1647 for å sikre god kommunikasjon mellom hovedstaden København og stiftamtene. Et hovedveisystem ...
|
|
|
| KALKVERKSDRIFTENS FRAMVEKST OG TILBAKEGANG |
Dette er et forsøk på å systematisere noen notater fra lokalhistorisk vandring på Bøverbru 2. september 2001. Arrangører var Bøverbru vel og Stiftelsen Toten ...
|
Vestre Toten |
Oppland |
| SAMKULT: kultur, teknologi og samferdsel på 1600- og 1700-tallet |
En av de største reformer i norsk samferdselshistorie fant sted fra 1640-årene. Fordums fotefar av de store reformene er markert i prosjektet Samkult.
Her ...
|
|
|
|
|