Løkkene på Kongsberg
-
Løkkene på Kongsberg
- Det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som finnes på Kongsberg regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Antakeligvis er løkkebruket et fenomen som er like gammelt som Kongsberg Sølvverk, og det kan ha vært tyske sølvverks-arbeidere som brakte med seg skikken. En annen viktig årsak til løkkefenomenet var at de fleste norske sølvverksarbeidere hadde bakgrunn i bondesamfunnet, og var vant til å dyrke jord og drive med husdyrhold. De overførte derfor bare et selvbergingshushold til et etter hvert svært gjennomregulert industrisamfunn. Kongsbergs historie er sterkt knyttet til Kongsberg Sølvverk og arbeidslivet knyttet til det som i mange år var Norges største industribedrift. De som arbeidet her var stort sett menn. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet, barna, husdyrene og løkkene. Løkkene er derfor kulturminner som i stor grad er knyttet opp til kvinners og barns dagligliv i bergstaden i sommerhalvåret. Selv om mennene var med på å rydde løkker, bygge steingjerder og fegater, hadde kvinnene ansvaret for mye av det øvrige arbeidet på løkkene.
- 59.6693196 9.6501365
-
- byhistorie
Kulturminner
KULTURMINNESTI 1 - GAMLEGRENDÅSEN
Rute: Lågdalsmuseet - Stertebakke/Grosvoldganga - Hallingløkka - Fegata til Gamlegrendåsveien - Jonsekollen - Stertebakke - Lågdalsmuseet Lenge: Ca. 3 km Vanskelighetsgrad: Lite stigning. Fine, brede fegater. Det er mulig å gå turen med solid barnevogn. Anbefalt rasteplass: Hallingløkka
Løkkene på Lågdalsmuseet
Lågdalsmuseet kjøpte i 1927 -1929 Glitre gård med de tre omliggende løkkene som hørte til gården. I 2003 overtok museet også Gardåsløkka på Skinnarberga. Om sommeren beiter det tradisjonelle norske husdyrraser på museets løkker. På Claussens prospekt over bergstaden Kongsberg fra 1830-tallet ser vi Glitre gård med omliggende løkker i forgrunnen. Her beiter det tre kyr, og disse tilhørte med stor sannsynlighet overførster J. W. Tillisch som eide Glitre gård fra 1812 til 1860.
Tårnlåven fra Haukeliløkka på Gamlegrendåsen
Tårnlåven kommer fra Trygve Haukelis løkke på Gamlegrendåsen. Den ble flyttet til Lågdalsmuseet i 1977, og er i dag Norges eneste bevarte tårnlåve. I sølvverkstida fantes det mange tårnlåver på Kongsberg, og fenomenet er også kjent fra Oslo. Her ble de kalt arklåver. Tårnet eller arken var et lite beboelsesrom som folk kunne oppholde seg i. Bygningstypen skal ha oppstått da det ble forbudt å oppføre egne beboelseshus på løkkene. Noen bygde også beboelsesrom i den ene ende av låven. Bergelåven i Håvet er et godt eksempel på dette. Fram til rundt 1970 lå det også en tårnlåve på Eilertsløkka på Gamlegrendåsen.
Stertebakke
Småbruket Stertebakke har fått navnet etter den bratte og steinet bakken som fører opp til gården. Dette bratte partiet, som utgjør første del av Stertebakkeganga, har gitt navn til hele området. Her ble nemlig hestene ”sterta”, dvs. bremset opp ved at føreren stramma tømmene når de skulle ned de bratte bakken.
Stertebakkeganga / Grosvoldganga
Stertebakkeganga går fra Stertebakke til Langkjennveien, og er den lengste fegata som er bevart i Kongsberg. Stertebakkeganga følger deler av det gamle veifaret til Grosvold-kroken, og dette er en av de eldste ferdselsårene til Øvre Sandsvær. Den innerste halv- delen av denne fegata blir derfor også kalt ”Grosvoldganga”. Stertebakkeganga har som de fleste andre fegater i Kongsberg steingjerder på begge sider med åpninger inn til løkkene. Da løkkene var i bruk var det vanligvis en treport i åpningene. Flere steder er steingjerdene langs Stertebakkeganga laget som skålmurer. Disse har to parallelle rader med store steiner ytterst, og er fylt opp med mindre steiner i midten. Noen steder er fegata også steinsatt slik at den har fått fastere grunn. Over bekken ved småbruket Stertebakke er det ei lita steinbru.
Hallingløkka
Løkka ble kjøpt av Erling Halling i 1916. Huset ble bygget og familien Halling bodde her om sommeren. Far var feiermester Petter Severin Halling. Familien hadde 9 barn. Fra begynnelsen av 1920 tallet bodde de på løkka hele året. De hadde en ku og en gris. 11.februar 1929 brant huset ned. Stort sett alt familien eide gikk med i brannen. Familien flyttet deretter til Drammensveien. Under krigen var det poteter nesten over hele løkka, bortsett fra på tunet. Slekt og venner fikk hver sin åkerlapp. Om høsten ble det kjørt et stort hestelass med poteter til byen. Løkka ble holdt i hevd til midt på 50-tallet. I dag holdes løa i stand og løkka ryddes for kratt/skog.
Fegata fra Gamlegrendåsen
Litt innenfor småbruket Stertebakke møter Stertebakkeganga ei fegate som fører ned til Jonsekollen og Gamlegrenda. Denne fegata er stedvis veldig brei fordi den går over glatt flaberg hvor det ikke var mulig å dyrke noe. På det lille småbruket som ligger i enden av denne fegata holdes løkka fortsatt i hevd, og det beiter sauer her i sommerhalvåret. Det ligger også et hønsehus helt inn til fegata.
KULTURMINNESTI 2 - STORÅSEN
Rute: Start Bergsbakken - Fegata i dalsøkket mellom Storåsen og Monseberga - Gapet - Sti opp til Storåsen - Beckerkjøkkenet - tilbake til Thonhaugenløkka - velg sti nr. 2 til høyre etter Thonhaugensetra (bratt ned) - fegata mot Trondhjemmeren - Sangerheimen - Perseløkka - Kronene i Håvet - Skjeggetrengselet - Veslehåvet mellom Sandnesløkkene og Turistløkka - Bergsbakken Lenge: 4-5 km Vanskelighetsgrad: En del bratte opp og nedstigninger til Storåsen. Fine, brede stier og fegater. Anbefalt rasteplass: Beckerkjøkkenet
Løkkene mellom Storåsen og Monseberga
I det frodige dalsøkket mellom Storåsen og Monseberga (Lilleåsen) ligger det flere løkker på rekke. Her går det et bekkedrag som sørger for god fuktighet i tørre sommere. Den innerste løkka i dalsøkket heter Gunhildrudløkka etter eieren Gunhildrud som bodde i Spenningsgate i mellomkrigstida. På den siden av løkkene som vender mot Storåsen går det ei fegate. Fra denne fegata fører det flere mindre fegater og stier opp til Storåsen. Det ligger også flere rydningsrøyser langs denne fegata.
Gapet
I enden av fegata som følger dalsøkket mellom Storåsen og Monseberga ligger ”Gapet”. Dette er ei naturlig hule som eierne av Gunhildrudløkka brukte til å oppbevare hesjestaur og løkkeredskap.
Steingjerder
I Storåsen finnes det mange steingjerder. Dette var de påbudte grenseskillene mellom løkkene, men også en fjellvegg, en bratt skrent eller ei rydningsrøys kunne markere skillet. I et steingjerde i en skråning ca. 50 meter før vi kommer til ”Gapet” finner vi restene av en treport i åpningen inn til ei av løkkene. I enkelte steingjerder i området finner vi også rester etter gjerdestolper.
Beckerkjøkkenet
Beckerkjøkkenet ligger på toppen av Storåsen, og består av et bord og ei sittegruppe i stein. Navnet skal stamme fra familie Becker som i en periode eide løkkene i området. Like ved finnes det en inskripsjon fra 1792 da overberghauptmann Brünnich var grunneier. Det antas at Beckerkjøkkenet ble anlagt på denne tiden da overklassen begynte å bli interessert i et ”bekvemt” friluftsliv. Til Beckerkjøkkenet kunne de komme seg nesten helt fram med hest og kjerre, og her kunne de spiste, drikke og nyte den vakre utsikten utover Lågen og byen. Det var nemlig ikke skog i Storåsen på denne tiden, bare løkker. Beckerkjøkkenet var et attraktivt turmål for byens bedrestilte helt fram til 1920-åra.
Thonhaugenløkka
Thonhaugenløkka ligger midt inne på Storåsen, og her finnes det fortsatt et lite ettroms sveitserhus, et fjøs og en låve. Løkka ble drevet som seter i mellomkrigstida. Om sommeren bodde familien Thonhaugen her med buskapen sin, og kona og ungene stelte dyr og løkke. Mannen arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, og tok seg av jordrydding og snekring på kveldstid og i helger.
Hyttene på Storåsen og i Håvet
På Storåsen og i Håvet finner vi Kongsbergs første hyttefelt. Det ble bygget 10-12 hytter her i 1920-30-åra. På den tida måtte hyttene ligge i gangavstand fra hjemmene fordi fedrene jobbet halve lørdagen og i beste fall hadde de en hest eller en sykkel å ta seg fram med.
Trondhjemmeren og Sangerheimen
Fra Perseløkka mot Trondhjemmeren går det ei fegate med fint oppbygde steingjerder på hver side. En bratt, svingete sti fører fra Storåsen ned til denne fegata. Tjernet Trondhjemmeren har trolig navnet sitt fra familien Trondhjemmer som holdt til på Kongsberg på slutten av 1700-tallet. På den tiden het det Kjærringtjernet. Ved Trondhjemmeren lå Sangerheimen som tilhørte Kongsberg Mannssangforening. Sangerheimen brant flere ganger, og det blei til slutt bestemt at den ikke skulle bygges opp igjen. I dager står bare grunnmuren og trappa igjen.
Perseløkka
Perseløkka har antakelig navn etter familien Pedersen som eide den på midten av 1800-tallet. Det første kjente hopprennet ble arrangert her i 1909. I mellomkrigstida var bakken samlingspunkt for byens blomstrede hoppmiljø med Ruudbrødrene i spissen. Første renn skulle alltid arrangeres så tidlig som på ”bededagen” i oktober. Om nødvendig blei snø skrapet sammen fra hele byen, kjørt opp og fordelt utover såpass at det kunne hoppes.
Kronene i Håvet
Fra kong Frederik 4. var i bergstaden i 1704 har det vært vanlig at de kongene som har besøkt Kongsberg for første gang har fått monogrammene sine hugget inn i fjellveggen øverst i Håvet. Også de kongene som hadde besøkt byen før 1704 fikk monogrammene sine hugget inn. Kong Harald fikk sitt monogram i Håvet da han besøkte Kongsberg i 1995. Sophie Magdalene er den eneste dronningen som har fått monogrammet sitt hugget inn i fjellveggen. Dette var da hun besøkte bergstaden med sin mann, Christian 6, i 1733.
Skjeggetrengselet
Det trange partiet mellom de bratte bergveggene på Håvtoppen kalles ”Skjeggetrengselet”. Navnet har det nok fra bergveggen på sørsida, som heller utover som et skjegg. På folke-munne lever en adskillig mer frodig forklaring: Det blir sagt at man får skjegg hvis man prater når man går gjennom trengselet. Det er derfor viktig at man er helt stille!
Veslehåvet
Håvet har navnet sitt etter et ”håv”, dvs. ei høyde det går en eller flere veier over. Veslehåvet er fegata som går fra Bergsbakken til Håvtoppen. Bergsbakken var ”bakken til berget”, altså hovedstien til gruvefeltet fra gammelt av.
Sandnesløkkene og Turistløkka
På hver side av fegata Veslehåvet ligger det løkker. De to løkkene mellom Veslehåvet og Storåsen kalles Sandnesløkkene etter familien Sandnes som eide dem fra begynnelsen av 1900-tallet. Mellom Håvet og Veslehåvet ligger Turist- eller Mikkelsenløkka. Denne løkka tilhørte på 1700-tallet overberghauptmann Brünnich. På 1890-tallet ble den kjøpt av Kongsberg og omegn Turistforening. Siste eier var sølvverksarbeider Mikkelsen i Kluftebakken.
KULTURMINNESTI 3 - HÅVET OG KRUTTMØLLEDALEN
Rute: Start Bergsbakken - Veslehåvet mellom Sandnesløkkene og Turistløkka - Skjeggetrengselet - Kronene i Håvet - Perseløkka - Kruttmølledalen - Nålmakerganga - Bergeløkkene - Bergsbakken Lenge: Ca. 3 km Vanskelighetsgrad: Litt bratt i begynnelsen av Veslehåvet, ellers fine, brede stier og fegater. Anbefalt rasteplass: Persløkka
Løkkene i Håvet
Håvet har navnet sitt etter et ”håv”, det vi si ei høyde det går en eller flere veier over. Løkkene i Håvet utgjør det største sammenhengene løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Turistløkka og Sandnesløkkene. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-tallet brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren.
Veslehåvet
Håvet har navnet sitt etter et ”håv”, dvs. ei høyde det går en eller flere veier. Veslehåvet er fegata som går fra Bergsbakken til Håvtoppen. Bergsbakken var ”bakken til berget”, altså hovedstien til gruvefeltet fra gammelt av.
Sandnesløkkene og Turistløkka
På hver side av fegata Veslehåvet ligger det løkker. De to løkkene mellom Veslehåvet og Storåsen kalles Sandnesløkkene etter familien Sandnes som eide dem fra begynnelsen av 1900-tallet. Mellom Håvet og Veslehåvet ligger Turist- eller Mikkelsenløkka. Denne løkka tilhørte på 1700-tallet overberghauptmann Brünnich. På 1890-tallet blei den kjøpt av Kongsberg og omegn Turistforening. Siste eier var sølvverksarbeider Mikkelsen i Kluftebakken.
Skjeggetrengselet
Det trange partiet mellom de bratte bergveggene på Håvtoppen kalles ”Skjeggetrengselet”. Navnet har det nok fra bergveggen på sørsida, som heller utover som et skjegg. På folke-munne lever en adskillig mer frodig forklaring: Det blir sagt at man får skjegg hvis man prater når man går gjennom trengselet. Det er derfor viktig at man er helt stille!
Kronene i Håvet
Fra kong Frederik 4. var i bergstaden i 1704 har det vært vanlig at de kongene som har besøkt Kongsberg for første gang har fått monogrammene sine hugget inn i fjellveggen øverst i Håvet. Også de kongene som hadde besøkt byen før 1704 fikk monogrammene sine hugget inn. Kong Harald fikk sitt monogram i Håvet da han besøkte Kongsberg i 1995. Sophie Magdalene er den eneste dronningen som har fått monogrammet sitt hugget inn i fjellveggen. Dette var da hun besøkte bergstaden med sin mann, Christian 6, i 1733.
Perseløkka
Perseløkka har antakelig navn etter familien Pedersen som eide den på midten av 1800-tallet. Det første kjente hopprennet ble arrangert her i 1909. I mellomkrigstida var bakken samlingspunkt for byens blomstrede hoppmiljø med Ruudbrødrene i spissen. Første renn skulle alltid arrangeres så tidlig som på ”bededagen” i oktober. Om nødvendig blei snø skrapet sammen fra hele byen, kjørt opp og fordelt utover såpass at det kunne hoppes.
Kruttmølla og Kruttmølledalen
Kruttmølledalen er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til Riegelsbakken. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her blei det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle……
Nålmakerganga
Fegata som går på oversida av Bergeløkkene kalles Nålmakerganga. Navnet skal den ha fått etter en som var ansatt ved Sølvverket og som bodde i den nedre enden av ganga på 1800-tallet. Jobben hans ved Sølvverket var å lage ”nåler”, dvs. reguleringsmekanismer for fløtningsdammene på Knutefjell.
Bergeløkkene
Bergeløkkene var som de andre løkkene i Håvet blant de større og bedre i bergstaden. Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Vår og høst ble det beitet. Bergeløkkene var opprinelig fire separate løkker og steingjerdene som delte dem finnes fortsatt bevart. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på midten av 1800-tallet ble de samlet under en eier og kalt Sebjørnsen-løkkene. Tidlig på 1900-tallet ble de overtatt av baker Omholdt på Sandsværmoen. Svigersønnen Berge var neste eier, og fra han har løkkene fått navnet Bergeløkkene.
Bergelåven
Bergelåven er en av de best bevarte løkkelåvene i Kongsberg. Låven har beboelsesrom i sørenden. Her har Sølvverkets Venner og Naturvernforbundet i Kongsberg laget en utstilling om løkkedriften på Kongsberg. Sølvverkets Venner har besørget restaurering av låven, men det er Kongsberg kommune som eier den.
KULTURMINNESTI 4 - SULUSÅSEN
Rute: Alt. 1: Start Raumyr skole - Opp bakke nord østsida av Raumyr skole. Denne følges i sti bak bebyggelsen opp til hovedstien fra Daniel Barths vei. Alt. 2: Start Daniel Barths vei, mellom nr 7 og 11 Veialternativer tilbake: 1. Samme vei som opp. Det enkleste. 2. Stien rett ned fra Fauleplass. Kommer da ned like nord for Høyskolen. 3. Videre over Sulusåsen (øst) og tilbake til Stanga. Derfra ned bakken med den steinsatte veien til Stretaliveien. Ned øvre del av denne og inn stien bak bebyggelsen (vannrørstien), krysser hovedstien der vi kom opp og ned til Raumyr skole eller Daniel Barths vei. Lengde: 4 km Vanskelighetsgrad: Starten noe bratt, fin sti eller fegate hele veien. Til skjerp-bratt bakke. Ellers jevn stigning med noen bratte kneiker. Anbefalt rasteplass: Fauleplass
Løkkene på Dyrmyrs grunn
Løkkene på Raumyr og Sulusåsen lå på gården Dyrmyrs grunn og betalte derfor leie til gården. De beste, største og dyreste løkkene lå på flata nede på Raumyr. Alle disse løkkene er i dag bebygd. Det største åpne området er i dag ved Raumyr skole og ved Høyskolen. Sør-vestre del av Sulusåsen mot Eikerveien (Krakabakken) blei sterkt bebygd fra 1960-tallet og de beste løkkene i dette området er derfor også i dag borte. Løkkene som en i dag kan se rester av, ligger i bakkene opp mot åsen og inne på åsen, noen på naturlige flater i åssiden.
Raumyr skole
Løkka her het Høieløkka, ei stor, fin og dyr løkke. Den eides av kjøpmann Daniel Henckel før 1830, deretter av hytteskriver Matias Werner - begge disse typiske representanter for borgerskap og overklassen på Kongsberg som kjøpte og solgte løkker med stor fortjeneste. Seinere kjøpt av Nils Lunde og seinere Karl Lunde sammen med andre løkker. Derfor heter løkka nord for denne Lundeløkka.
Bergerud
Langs stien bak bebyggelsen kaltes løkka for Bergerud. Oberstiger Jonas Graven eide denne på begynnelsen av 1800-tallet. I 1916 ble også denne kjøpt opp av Karl Lunde Hovedstien fra Daniel Barths vei går fram til Fauleplass.
Vei og bru til Fuschela
På hovedstien er vi kommet til løkka Stolmakerbråten. Navnet muligens etter stolmaker Nørholm på 1700-tallet. Den var eid av overskjærmester Johannes Sunz på begynnelsen av 1800-tallet. Mange løkker i området her blei kjøpt opp av skolebestyrer på Teknisk aftenskole Theodor Fusche på begynnelsen av 1900-tallet, også denne. Han hadde en la(de)bygning her, som brant en gang på 1970-80-tallet. At de satset på løkkedrift viser den opparbeidede veien, med ei lita steinbru. Muligens er grunnmurene på løkka lenger nord-vest fra eldre tid og bygd opp av tidligere eiere.
Skjerp
Stien videre krysser sti nedenfra ved et lite skjerp. Stien oppover mot øst går opp til Stanga på søndre del av Sulusåsen. Sulusåsen har antageligvis navnet sitt fra det i sin tid lokale navnet for svale, sulu, og betyr dermed svaleåsen. På denne stien kan sees et noe større skjerp med en del løsmasse(berghald). Det er flere småskjerp på og rundt åsen, antagelig fra 1800 og 1900-tallet, drevet privat. Vi er nå på løkka kalt Kalmerbråten, antageligvis etter Hans Kalmer og geschworner Kalmer før dette.
Salmestøtta
Av minner fra seinere tid har vi ”Salmestøtta”, satt opp av Jan Wikheim. Vi er nå på Graanerløkka. Navnet går antageligvis tilbake til en bergarbeider på 1700 tallet. Den blei eid av hjulmaker Graaten på begynnelsen av 1800-tallet og kjøpt opp av Kittil Lia på 1900-tallet. Han kjøpte også opp større områder av Sulusåsen.
Dødskorset
Vi beveger oss nå på den gamle stien som går til høyre oppover svaberga. Dette er den opprinnelige stien. En nedre sti til venstre blei seinere anlagt for bedre skiløype. At det var skiløype på den gamle stien, bekrefter korset i furutreet da en ung gutt kjørte rett inn i et tre her og døde av skadene. Dette skjedde på våren 1937. Stien fortsetter videre opp den såkalte Thorbergåsen. Muligens etter en familie som eide løkker lenger ned.
Klevaplassen
Fortsetter vi etter bakken med dødskorset , ligger løkka kalt Sunzebråten på vestsida nedover mot Raumyr. Navnet har den antagelig etter overskjærmester Sunz på begynnelsen av 1800-tallet. Et par hundre meter til, hvor vi ser steingjerdet, er vi på Dyrmyråsen og nede på venstre side ligger Klevaplassen. I dag helt gjengrodd, men med grunnmurene etter et hus. Jens Andersen Kleva eide den på slutten av 1700-tallet. Om Jens tok navnet etter plassen eller plassen fikk navnet etter Jens, vites ikke. Dette området blei kjøpt opp i 1854 av Ole Olsen Fauleplass som da hadde bosatt seg og var vel den eneste som bodde her oppe fast.
Fauleplass
Ole Olsen kjøpte Fauleplass av Ole Olsen Eie på Dyrmyr gård nede i byen. Han hadde før dette kjøpt løkka av Ole Edvardsen Zinkler. Løkka blei også kalt Gramplassen etter Jørgen Hansen Gram som hadde plassenfør dette også, rundt 1800. Antagelig hadde Ole Nilsen Ørn løkka før dette og kanskje Peder Nilsen Stærk før dette igjen. Fauleplassen kan ha navnet ut fra at det er spillplass i område, eller av andre grunner, muligens etter en av eierne, siden dette er den vanligste måten å navnsette løkkene. Mest kjent er nok datterdatter til Ole Olsen Fauleplass, Olava Fauleplass.
GÅ KULTURMINNESTI FOR HELE FAMILIEN!
I mai blir det gitt ut foldere med kart og informasjon om kulturminnestiene. Det blir også laget en kulturminnerebus som hele familien kan løse sammen. Folderne kan fåes hos Kongsberg og Omegns Turistforening, Turistkontoret, Lågdalsmuseet, Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg rådhus og Labromuseene. GOD TUR!
