Utsiktsbakken

En voksende kjøpstad

I 1860-åra har Lillehammer rundt 1600 innbyggere som drev håndverk, var kjøpmenn, svenner, lærlinger, gårdskarer, arbeidere, husholdersker og tjenestepiker. Storgata er på plass og det er også en rekke av sidegatene. De aller fleste husene er små en- og toetasjers trehus som i løpet av 1850-åra hadde fått både panel og maling.

Bolls maleri viser også at byen på mange måter hadde et landlig preg over seg. Her var det mange løkker som tilhørte kjøpmennene. Kjøpmennene hadde ofte kyr, sau og griser som gresset på løkkene. I 1865 var det hele 46 hester, 118 kyr, 62 sauer, 18 geiter og 68 griser i den lille byen. Dyr i gatene var derfor ikke et uvanlig syn for lillehamringene selv om engelsk Violet M. Compton forskrekket kan fortelle at hun så observerte en eldre kvinne drive tre griser gjennom Storgata gjennom sitt vindu i Ormsrud hotell.

Det bildet ikke forteller er at det på 1860-tallet var store forskjeller på husene nord og sør for Mesnabrua. I 1860 ble det foretatt en verdivurdering av husene i Lillehammer i forbindelse med fastsettelse av eiendomskatt. Undersøkelsen viste at nord for brua bodde det flest mennesker, og det var flest mennesker per hushold selv om husene var mindre enn i sørenden av byen. Husene gjennomsnittsverdi lå på 700 spesidaler. Husene mellom brua og Langes gate derimot hadde en gjennomsnittverdi på hele 1500 spesidaler – altså dobbelt så mye som husene i nordenden av byen! Nordenden var dominert av arbeidere og håndverkere mens kjøpmenn og håndverksmestere dominerte i sørenden av byen. Selv om det husene i sør også hadde butikker i seg var likevel plassen langt større og trangboddheten mindre enn i nord. 

Reinholdts tidsdokument

Reinholdt Fredrik Boll (1825-1897) kom fra Stavern og utdannet seg til maler i perioden 1847–55 i København hos Vilhelm Meyer og i Düsseldorf.

Bolls maleri av Lillehammer er det første kjente maleriet av Mjøsbyen. Maleriet viser Lillehammer fra datidas store innfartsåre til byen. Her er det utsyn over Balbergkampen til høyre i bakgrunn og Gausdalsskaret innover til Gausdal til venstre i bildet. Maleriet er først og fremst et viktig tidsdokument fra perioden da den industrielle revolusjonen nådde landsby-Norge – ser man nøye etter kan skimte en fakbrikkpipe til høyre i bildet. 

Kilder

Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes

1977. Lillehammer. By og bygd - gate og grend. De sandvigske samlinger. Lillehammer.

Feiring, Trond

2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.   

Johannesen, Ole Rønning

1990. Lillehammermalerne. Lokalhistorisk forlag. Espa.