Tomtegata

Vognmannsgata

Det sies på folkemunne at Tomtegata har navn etter to store tomter øverst og nederst i gata. På den nåværende brannstasjonstomta var kommunens hester oppstallet og nederst lå Bordtomta, lagerplass for bordstabler og planker.

Tomtegata var i 1920- og 30 åra vognmannsgata i Lillehammer, og mange av eiendommene hadde stall, høyloft og vognskjul til de ulike kjøretøyene. Kommunens hester, opptil 20 stykker, ble brukt til å trekke brannvogn, vannvogn og snøplog. I tillegg var det flere i gata som tilbød transport. 

Vognmennene hadde fine kalesjevogner til bryllup og passasjerkjøring. I vognskjulet til vognmann Anton Skrefsrud i Tomtegata 8 stod det også en sykevogn, en gråmalt trekasse med overmalte vinduer i. Vogna hadde to dører bak og inne i vogna var det en lang kurv med håndtak i hver ende. I skjulet sto også to svartlakkerte likvogner som ble brukt ved begravelser. Den ene var innelukket med glass i sidene, den andre var åpen, bare med svarte dusker i taket fra hjørnene. Ellers var det vogner og sleder til all slags bruk. I Tomtegata 4 holdt vognmann Martin Nilsen til med hester og vogner.

I gården til kjøpmennene Fougner og Haakenaasen på hjørnet mellom Storgata og Tomtegata var det 8-10 staller mot Storgata. der bøndene satte fra seg hestene når de var i byen.

Gaukstads smie lå også i Tomtegata og der ble hester skodd og vognhjulene beslått.

Brannstasjonen

Smeden Gaukstad var en kraftkar og  en av de som kunne dra de rødmalte håndkjerrene som sto fullastet med brannslukningsmateriell og hånddrevne brannsprøyter i sprøytehuset på hjørnet mellom Gamlevegen og Tomtegata. Dette huset ble revet i 1958.

Lillehammers første brannbil var en Ford T som ble kjøpt i 1923. I 1929 ble det bestilt nye brannbiler og da valgte de Mercedes Benz. Med all hestetrafikken på Lillehammer var det et problem at bilene punkterte fordi det lå så mye hesteskosøm i gatene, og det skjedde også med en av de nye brannbilene på den første utrykningen.  

Tomtegata av Kristen Holbø

Kristen Holbø (1869-1953) kom fra Sygard Holbø i Vågå der han var odelsgutt. Han ønsket imidlertid å bli billedkunstner og våren 1891 kom han inn på Den kongelige Tegneskole etter et år ved Bergsliens malerskole. Senere gikk han i lære hos blant annet Harriet Backer, Eilif Pettersen og Kristian Zahrtmann. 

Kristen Holbø tilhørte generasjonen som frem mot 1905 ønsket å etablere et kunstmiljø i Norge med fokus på distriktet. Sommeren 1894 reiste Holbø og ni andre kunstnere fra samme generasjon til Vågå og malte den norske sommernatten i nyromantisk stil. Dette oppholdet er kalt  “Vågåsommeren” i kunsthistorien. Spesielt Kristian Zahrtmanns spesielle koloritt i gul, lilla og rød og den danske malerens interesse for Italia, kom til å få stor betydning for Holbøs malerstil og reisemål.

Etter mange år utenlands flytter Holbø til Vågå før han i 1912 bosetter seg på Lillehammer i leid hus på Nedre Smestad gård. I 1924 bygget han eget hus med atelier i Th Lundesvei tegnet av Arnstein Arneberg. Holbøs fargesterke maleri fra Tomtegata, viser den karakteristiske bebyggelsen i Lillehammer fram til 1950- tallet. Bygningene eksisterer også i dag. 

Kilder 

Almaas, Liv

1990.  Lillehammer Min barndoms by. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.

Fåberg Historielag og Thorsrud a.s:

1996. Gate og gutu.Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.

1990. Vår barndoms by. Fåberginger i ufred og krig.  Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.

Hoff, Svein Olav

1995. Kristen Holbø. Retrospektiv utstilling. Utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum. Labyrinth Press. Oslo.