Stortorget

Fra idé til virkelighet

Allerede i Buckholz’ byplan fra 1827 lå planene for to torg klare, men realiseringen av planene lot vente på seg, og det var først i 1870-åra kravet om et nytt torg virkelig ble framsatt. Opprinnelig hadde Buckholz tegnet inn et torg hvor Søndre Park ligger i dag. Men plassen var allerede i 1870-åra i utkanten av byens handelsliv. Det ble derfor utarbeidet flere nye forslag til nytt torg. Valget falt på det som i dag er byens Stortorg og plassen ble kjøpt av Sorgendal og planert ut til torg. Torget ble liggende sentralt plassert midt i byen like i nærheten av Storgata.

Det var lenge en diskusjon om det skulle holdes torghandel på både Lilletorget og Stortorget, men Lilletorget tapte og i 1907 fant den første offisielle torgdagen sted på Stortorget. Bøndene fra diskriktet kunne for første gang selge sine produkter på torget. Denne formen for torghandel kom i gang takket være innsatsen til Gina Borchgrevink som mente at handelsformen var den beste både for forbruker og produsent. Stortorget ble med andre ord en samlingsplass for dølene og byfolket hvor varer ble kjøpt og historier utvekslet.

Men selv om Stortorget var en viktig samlingsplass, manglet det et storslagent signalbygg som andre europeiske torg har. I 1913 sto endelig Norges bank klar. Bygget var tegnet i en klassisk rådhusstil av arkitektene Heinrich Jürgensen og Finn Wollebæk. I tillegg til Norges bank inneholdt bygget veikontor, post og telegraf. I tredje etasje satt ordføreren og bygningsingeniøren. 

Marken i Lillehammer av Lars Jorde

Lars Jorde (1865-1939) ble fastboende på Lillehammer fra 1905, men hadde malt fra området flere ganger tidligere. Opprinnelig kom Lars Jorde fra Vang i Hedemark, og som sønn av en dekorasjonsmaler fikk han tidlig tilgang på informasjon om form og farge. Det var imidlertid som bokhandlermedhjelper på Hamar, at billedhogger Christopher Borch oppmuntret Jorde til å bli kunster. I 1889 kom han inn på Den kongelig Tegneskole og senere gikk han i lære hos blant annet Harriet Backer og Kristian Zahrmann.

Fra 1890-åra bodde Jorde gjest først på Skårseth ved Nordseterveien i Lillehammer og siden på Skoug noen kilomenter synd for byen. I denne første perioden malte Jorde stemningsmaleri med nyromatiske trekk utført i mørk koloritt. I maleriet Marken i Lillehammer (1906) har han forlatt stemingsmaleriet til fordel en mer fargesterk og oppløst stil. I 1900 var Jorde på verdensutstillingen i Paris, og her fikk han kjennskap til impresjonismen og dens lyse og vibrerende fargespill. Inspirasjonen tok han over i sine nye småbymotiver.

Jordes bilde fra marken i Lillehammer viser torglivet før Lillehammer fikk sin offentlige torghandel og før signalbygget Norges bank var på plass. Motivet er et øyeblikksbilde over vintermarkedet med den karakteriske trehusbebyggelsen som omkranser torget – arkitekturtrekk som fortsatt er en av byens særtrekk.

Kilder

Hoff, Svein Olav

1996, Lars Jorde. Utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum. Oslo, Labyrinth Press

Feiring, Trond

2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.   

Johannesen, Ole Rønning

1990. Lillehammermalerne. Lokalhistorisk forlag. Espa.

Smedstad, Anita, Karen Bleken, Kristian Hosar, Ole Matti Mathisen, Jan Vidar Lie Pedersen, Helge I. Rønning og Ole H. Rønningen

1999. Fåberg og Lillehammer - gjennom 100 år. Fåberg historielag. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag, Lillehammer.