Søndre Park

Fra torg til park

Arealet hvor Søndre Park ligger i dag var i Buckholz' plan opprinnelig tenkt som torg. Ikke lenge etter ble det imidlertid foreslått at deler av torgarealet burde gå til en park. Ettersom området lå under Hammer gård ble verken torg eller park bygget de første tiåra. Men da området ble solgt på auksjon 9. februar 1850 besluttet kommunestyret at arealet skulle kjøpes dersom auksjonssummen ikke oversteg 10 000 spesidaler – det skjedde ikke og gården ble kjøpt.

Bolls maleri fra 1860 viser imidlertid at planene om park ikke var satt ut i livet ti år etter kjøpet – området var fortsatt en åpen løkke og beitemark. I 1860-åra vokste imidlertid interessen for å utsmykke og forskjønne byen – Træforplantningsselskapet ble stiftet i 1864, og sørget blant annet for beplantningen av ”Skoleparken” til Lillehammer høyere skole. Selskapet foreslo også at jordet nedenfor skoleparken burde bli park, men kommunestyret avslo i første om gang.

Det som var sikkert var imidlertid at området mellom kirken og Lillehammer høyere skole ikke lenger var en sentral handelsplass – dens tid som torgplass var for lengst over; området lå for langt unna byens handelsliv. Samtidig var Lillehammer i ferd med å bli en kjent turistby, men for å konkurrere med andre europeiske kurbyer ble tankene om en park nok en gang forsterket.

I midten av 1880-åra stiftes Selskapet for Lillehammer bys vel. Som sine forgjengere er Selskapet for Lillehammer bys vel sitt formål å tjene til gavn og forskjønnelse for byen. Våren 1885 fremlegger selskapet forslag om å gjøre arealet nedenfor skolen til park – og denne gangen blir forslaget innvilget av kommunestyret. Med økonomisk støtte av Lillehammer Sparebank kunne arbeidet med parken starte umiddelbart.

I løpet av tiårsperioden 1885-1894 tar parken form – den får en dam, fontene med springvann, trapper og en musikkpaviljong tegnet av arkitekt Kloumann og betalt av Brændevinsbolaget. Musikkpaviljongen bidro til å gjøre parken til byens fineste strøk hvor byens musikkforening holdt konserter om sommerkveldene. Forløperen til dagens parkcafé ble bygget: En sommerrestaurant på den åpne plassen nedenfor dammen med fint utsyn over musikkpaviljongen. I 1888 kom ble parkens første dyr anskaffet – to ender. Etter hvert kom det to svaner, ørneunger og en trane. Dyrelivet var til glede for mange, men fordi det viste seg umulig å skaffe vinterlosji til dyrene var man til slutt nødt å bygge fuglehus til kroner 450.

Kilder

Feiring, Trond

2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.   

Søndre park - en jubileumsberetning. Dokumentet hentet fra Lillehammer kommunes arkiv.