Lillehammer kirke

Fra tre til mur

I 1860 malte Reinholdt Boll et oversiktsbilde over Lillehammer. Kirken på maleriet var den gamle korskirke i tre som i løpet av sin levetid ble utvidet flere ganger i løpet av 1800-tallet for å kunne huse den stadig voksende byen. På 1870-tallet var behovet for fornying og utvidelse igjen der, og denne gangen tok biskop Folkestad til ordet for en ny kirke. Den gamle kirken, hevdet han, var verken tidsriktig eller anstendig nok som en kirke i en by som Lillehammer. Det ble foreslått i Lillehammer og Fåberg kirkekomité å bygge en ny kirke og rektor Lange tok kontakt med arkitekt Henrik Tharp-Meyer som i 1874 la fram tegner og planer for en ny trekirke. Våren 1875 var byggearbeidet klart til å starte, men byggingen lot vente på seg. Hele syv år tok det før Lillehammers nye kirke sto klar, og da var det ingen trekirke.

Det var to forhold som gjorde at planene endret seg: 1) Finansiering – hvem skulle betale og hvordan skulle fordelingen mellom Fåberg og Lillehammer? Til slutt bidro Lillehammer Sparebank til å løse finansieringsproblemene. Like viktig var 2) Diskusjon omkring valg av byggemateriale – skulle det være tre eller mur? Debatten varte i to år før bystyret i 1878 vedtok å bygge en murkirke i nygotisk stil basert på nytegninger av Henrik Tharp-Meyer. Byggeoppdraget gikk til murmester Halvor Christoffersen på et anbud på 50 000 kroner. Sommeren 1882 sto den nye kirken endelig ferdig, og var klar til ta i mot den stadig voksende befolkningen. Og den gamle kirken, jo den ble revet og materialet solgt til bryggerieier G. Flagstad fra Hamar som brukte materialet til en privat bolig.

Thorvald Erichsen og Lillehammer kirke 

Thorvald Erichsen (1868-1939) ble født i Trondheim hvor han tilbrakte sine første 18 år. Som 20-åring avbrøt han studier i rettsvitenskap og startet på Tegneskolen og ved Knud Bergliens malerskole. Som blant andre Lars Jorde og Kristen Holbø, studerte han senere hos Kristian Zahrtmann.

I midten av 1890-åra besøkte Erichsen Gudbrandsdalen, men det var først fra 1907 han fikk øynene opp for Lillehammer. Fra sitt hotellrom på Breiseth malte Erichsen utsikten mot sør og nord. Motivene nordover i byen malte han over 100 ganger fra 1907-1933. Utsikten mot sør – mot kirken og Banken – malte han om lang 40 ganger i en toårsperiode fra 1932-34. Erichsen var sterkt inspiert av den franske impresjonismens øyeblikkstenking som resulterte i en oppløsning av motivet i små ekspressive penselstrøk ofte malt i sterke farger. Maleriene til Erichsen handler om øyeblikket og skiftninger i lyset på dets vandring over landskap og interiør gjennom ulike årstider.

Kilder

Boym, Per Bj.

1990. Thorvald Eriksen på Lillehammer. Lillehammer bys malerisamling. Lillehammer.

Feiring, Trond

2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.   

Johannesen, Ole Rønning

1990. Lillehammermalerne. Lokalhistorisk forlag. Espa.