Lillehammer høyere skole

Opplæring for gutter og jenter

Skolen var i første omgang ment å gjøre elevene, i første omgang bare gutter, i stand til å ha ulike verv og ledende stillinger i det praktiske liv. Latinlinjen var ment å føre elevene fram til eksamen artium, men det kunne først skje fra 1854 da skolen fikk øverste klasse og ble en lærd skole. Skolen fikk nytt navn: Lillehammer Lærde og Realskole.

Det tok omlag 10 år før skolen fikk sitt eget nybygg. Bygget ble påbegynt i 1856 etter tegninger av Christiania-arkitekten Alf Bjelke Holtermann. Det tok opp i seg samtidas romantiske tendenser med henvisninger til middelalderens stortilte romanske stil. Byggets kjeller var av grovt tilhugget gråstein mens resten av bygget er av teglstein produsert på Hedemarken. Skolen inneholdt boliger til rektor og vaktmester samt ni undervisningsrom og rom til skolens bøker, undervisningsmateriell og samlinger. I en tilhørende trebygning var det gymsal. 5. november 1858 sto bygget klart til åpning. Det var blitt en av Lillehammers praktbygg, og til åpningen fikk Paul Botten Hansen Henrik Ibsen til å dikte en sang til ære for skolen.

Elevene ved Lillehammer videregående skole kom fra hele landet: I skolens første syv år var bare 33 av 120 elever fra Lillehammer. Embetsmenn som bodde i områder uten høyere skole sendte sønnene sine til Lillehammer. Her bodde elevene gjerne hos bedrestilte familier i byen eller hadde med seg en eldre søster for å stelle for dem. Det var heller ikke uvanlig at presteenker flyttet til byen for å gi sine sønner utdannelse ved skolen. Skolen bidro til å høyne byens prestisje og status som innlandets viktigste by. Og lærerne som på ingen måte var mange, konkurrerte på lik linje med kjøpmennene om verv som for eksempel ordfører.

De tiårene var dette en ren gutteskole. I 1886 endrer det seg: Den tidligere jenteskolen, Lillehammer pigeskole, ble lagt ned etter ni års drift og elevene overført til Lillehammer høyere skole. Kanskje var det Norges første skole med fellesundervisning; først etter skoleloven av 1896 ble fellesundervisning vanlig ellers i landet.

Collett og Lillehammervinteren

Frederik Jonas Lucian Bothfield Collett (1839-1914) kom fra familie med politikere og embetsmenn bosatt i Christiania. Selv tok Collett sjøkrigsskolen før han studerte malerkunst hos Hans Gude i Düsseldorf.

Det er Collett som har fått æren av å ha oppdaget Lillehammers maleriske kvaliteter. Collett kom første gang til Lillehammer i forbindelse med et kuropphold i 1883. Oppholdet gjorde inntrykk og fra 1886 fram til sin død malte han vintermotiver fra Lillehammer. I 1870-åra ble Collett inspirert av det franske realistiske friluftsmaleriet og han er en av de første friluftsmalere i Norge. I Lillehammer rendyrket han vinterbildet og lot seg inspirere av vinterdagenes atmosfære, lys, temperatur og stemning. Maleriet av Lillehammer høyere skole datert april 1891 – i det snøløsningen er i gang i Storgata.  

Kilder

Blekastad, Ingrid

1997 Naturalisten Frederik Collett. Lillehammer kunstmuseum. Lillehammer.

Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes

1977. Lillehammer. By og bygd - gate og grend. De sandvigske samlinger. Lillehammer.

1999 Lillehammer videregående skole 150 år 1849-1999. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.