Jernbanen

Jernbanen og den moderne by

40 år etter Norges jernbanealder startet med hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll i 1854, kom jernbanen til Lillehammer. 1890-åra var jernbanens tredje store utbyggingsfase i Norge – i løpet av de påfølgende 20 åra så det meste av de jernbanelinjene vi har i dag dagens lys. Jernbanen betydde starten på en helt ny tid i Lillehammer.

Før jernbanen kom var Lillehammer avskåret fra resten av landet – innefrosset bak mjøsisen i opptil fem måneder. Lillehammer og Gudbrandsdalen ble i større grad en utpost ettersom Hamar og Østerdalen fikk jernbanelinje til Eidsvoll og Trondheim. Kampen for å få jernbanen til Lillehammer startet derfor for alvor i 1870-åra. Etter flere års dragkamp om hvorvidt en jernbane skulle gå på Mjøsas vest- eller østside vedtok Stortinget endelig 8. juli 1890 at det skulle opprettes en Gudbrandsdalsbane og togforbindelse mellom Hamar og Lillehammer.

Etter at vedtaket om nye jernbanelinjer var fattet startet en ny strid: Striden om hvor stasjonene skulle ligge. For Lillehammers del var det to alternativer: Nede ved Mjøsa eller en stasjon oppe i byen. 15. desember 1890 bestemte bystyret at stasjonen skulle ligge i byen. Etter en lengre nasjonaldebatt vedtok til slutt også Stortinget at stasjonen skulle ligge i byen, og i september 1891 startet anleggsarbeidet.

Tre år etter, 25. september 1894 ble strekningen Hamar-Tretten offisielt åpnet. Klokken 12.10 reiste kong Oscar II, kronprins Gustaf, statsminister og statsråder, amtmenn og ordførere fra Hamar og stoppet på alle de større stasjonene. På Lillehammer overrakte ordførerfruen Fru Schey og amtmannens datter Ragnhild Skjoldborg blomster til de kongelig og 1. brigades musikkorps fra Oscarsborg spilte. Etter at ferden endte på Tretten stasjon dro følget tilbake til Lillehammer hvor det ble feiret med middag i lokomotivstallen. Det var et lukket selskap – bare for høyerestående menn!

Jernbanens ankomst til Lillehammer fikk stor innvirkning: Innbyggertallet steg kraftig i tiåret 1890-1900, fra 1832 til 3251. Men selv om jernbanen var et positivt tilsnitt til byen var den også med å forandre kjøpstaden Lillehammer. De eldre butikkene, med små vinduer og høye trapper,  forsvant gradvis fra Storgata. Man kunne etter hvert gå inn på gateplan gjennom store dører og etter hvert ble småvinduene byttet ut med store speilglassruter med elektrisk lys. Den velassorterte kjøpmannshandelen forsvant til fordel for spesialbutikker. Flere nye handelsmenn slo seg ned, og i løpet av jernbanens første tiår fikk kvinnelig handelsnæring sitt store gjennombrudd og Lillehammer ble med jernbanen for alvor et moderne bysamfunn. 

Digital fortelling

http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=114363&fylke_nr=500

Kilder

Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes

1977. Lillehammer. By og bygd - gate og grend. De sandvigske samlinger. Lillehammer.

Feiring, Trond

2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.