Mesnaelva
En viktig grunn til at Lillehammer ble kjøpstadsanlegg var mulighetene man så i elva Mesna. Elever var et av de viktigste utgangspunkt for den tidlige industrien, og mulighetene for industri i Lillehammer var opplagte med Mesnaelva som nærmeste nabo.
En lun krok malt av Frederik Collett i 1892. Eier: Lillehammer kunstmuseum.
Collett bru. Foto: Inge Aukrust.
Helvedesfossen. Foto: Inge Aukrust.
Elva som kilde til industri og kraft
På 1830-tallet tok Knut Morterud i bruk Mesnaelva krefter i sitt sagverk, men det var først omlag 60 år senere at ble elva en viktig medspiller i en av våre største samfunnsendringer: Elektrisitetens ankomst.
I 1890 var Lillehammers gater belyst med parafinlamper, men som det påpekes i Lillehammer tilskuer – belyst var kanskje å ta i: Gatebelysning beskrives som så dårlig at man kunne havne i grøfta hvis man ikke holdt retningen. Fem år tidligere hadde gullsmed J. Frisenberg vært in Antwerpen og fått kjennskap til den nye elektrisiteten, og etter en rekke undersøkelser kunne Frisenberg i 1890 legge fram planer om et elektrisitetsnettverk i Mesna. To år senere inviterte Frisenberg, dr. N. L. H. Grønstad og kjøpmann O. Flagstad interesserte til møte hvor det ble valgt en komité som skulle arbeide videre med elektrisitetsplanen. De søkte kommunen om lov til å bruke Lillehammers del av Helvedesfossen i Mesna – enten avdragsfritt eller mot en avgift som ikke skulle overstige 200 kroner i året.
Kommunen var skeptisk til å bruke 30 000 til på et tiltak de mente slett ikke var allmennyttig, og prosjektet ble beskrevet som ”ubetimelig”. Etter to behandlinger i bystyret fikk det private elektrisitetsselskapet overta Helvedsfossen mot en avgift på 200 kroner. Brændevinssamlaget vedtok senere på året og avsatte 9000 kroner over en toårsperiode, og 1. februar 1984 var A/S Lillehammer Elektrisitetsværk konstituert. Selskapet hadde en aksekapital på 6000 kroner, fordelt på 30 aksjer à 200 kroner. 15 000 kroner av Brændevinssamlagets overskudd for 1893 ble bevilget. Dr. N. L. H. Grønstad fikk i stand en avtale om å leie den resterende halvparten av Helvedesfossen for 300 kroner året av eieren Lysgaard.
Anlegget ble lagt til den søndre delen av Helvedesfossen og en dam ble anlagt på toppen. Her ble vannet ledet til kraftstasjonen gjennom en 56 meter lang trerenne før det ble ført i et loddrett jernrør ned på turbinen. 17. oktober 1894 var kraftanlegget i drift og gatene i byen fikk elektrisk belysning. Til sammen hadde det hele kostet 32 084 kroner.
Kilder
Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes
1977. Lillehammer. By og bygd - gate og grend. De sandvigske samlinger. Lillehammer.
Feiring, Trond
2004. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud a.s Lokalhistorisk forlag. Lillehammer.
Kjosbakken, Erik
1973 Mesna. Kraftkilde - Industriåre - Kunstnermotiv - Vannkilde - Fiskeelv. Mesna-Trykk A/S. Lillehammer.
