Lillehammers kunst - og kulturhistoriske løype
-
Lillehammers kunst - og kulturhistoriske løype
- Gjennom denne kunst- og kulturhistoriske løypa får du et innblikk i Lillehammers kunst- og kulturhistorie fra 1800- og 1900-tallet.
- 61.1133041 10.4643592
-
- Kulturhistorie
Av ulike årsaker var Lillehammer et yndet sted for norske kunstnere fra slutten av 1800-tallet. Allerede i 1875 flyttet Bjørnstjerne Bjørnson til Aulestad i Gausdal, fra 1870-tallet ble flere sanatorier åpnet i distriktet, og i 1894 kom jernbanen til Lillehammer. I tråd med de nyromantiske strømningene om å dokumentere det nasjonale landskapet, var Gudbrandsdalen et yndet motiv. Et annet viktig aspekt var at det fantes en kjøpegruppe i byen som verdsatte datidens samtidskunst, deriblant Einar Lunde, som i 1921 donerte sin samling til Lillehammer by.
Gjennom kunstløypa blir du kjent med 1800- og 1900-tallets Lillehammer gjennom malerier og fotografier - hentet fra private og offentlig arkiv og samlinger. Den første kunstneren som begynte å male fast i Lillehammer var Frederik Collett. Han kom til Lillehammer allerede i 1886 og fant området rundt Mesnaelva så malerisk interessant, med lysets skiftinger i spekteret av kjølige farger, at han besøkte byen hver vinter frem til sin død i 1914. Ryktet om den lille byen spredde seg i kunstlivet og etter hvert kom blant andre Fritz Thaulow, Thorvald Erichsen, Lars Jorde, Kristen Holbø, Einar Sandberg, Alf Lundeby, Rudolph Thygesen og Henrik Sørensen.
Digitale forstyrrelser i Dølabyen
Kunst- og kulturløypa er et samarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Lillehammer kunstmuseum og Maihaugen og er en del av prosjektet Digitale forstyrrelser i Dølabyen. I løpet av 2010 vil en fysisk skiltløype plasseres ut i byen på akkurat de stedene maleriene er fra, og en kan med egne øyne se de endringene Lillehammer har gått gjennom. Utfyllende informasjon om historien og malerne finner du her på Kulturminneløypa og på prosjektet Digitale forstyrrelser i Dølabyen sin hjemmeside - http://www.oppland.no/digitalt
Vi vil benyttet anledningen til å takke private bidragsytere som har delt arkivbilder og kunnskap med oss.
Kulturminner
Stortorget
I over hundre år har Lillehammers Stortorg vært en samlingsplass for folk fra by og land. Fra Stortorget kan du ta veien inn i Lillehammers kunst- og kulturhistorie.
Lillehammer kirke
I 1880- og 1890-åra gikk Lillehammer gjennom en rekke forandringer. En av de store endringene i bybildet var byggingen av den nye murkirka fra 1882.
Søndre Park
Allerede i 1827 lå den første byplanen for Lillehammer klar. Det var planlagt to torg, men i utgangspunktet ingen praktpark.
Utsiktsbakken
Fra utsiktsbakken malte Reinholdt Boll Lillehammer i 1860 - en liten, men blomstrende innlandsby.
Lillehammer høyere skole
Arbeidet med å få en høyere skole i Lillehammer startet for alvor på 1840-tallet, og i 1.10.1849 startet de første 25 elevene på det som da het Lillehammer Middel- og Realskole.
Gundersen-gården
I 1845 startet 25 år gamle Simen Gundersen bondehandel i Storgata. Som på Stortorget på 1900-tallet ble var bondehandelen møtepunktet mellom by og land.
Storgata og Lilletorget
Fotografiet fra Storgata i Lillehammer er fra en gang rundt 1930, bilene og motorsyklene har gjort sitt inntog men det er fortsatt vanlig med hest og vognmenn i byens gater. Om våren og høsten kunne man i tillegg oppleve seterreiser med ku- og saueflokker gjennom Storgata.
Tomtegata
Tomtegata var i 1920- og 30-åra vognmannsgata i Lillehammer, og mange av eiendommene hadde stall, høyloft og vognskjul til de ulike kjøretøyene.
Th. Lundes veg
Villaområdet nordøst for byen er preget av Lillehammers sterke kunstnerkoloni tidlig på 1900-tallet. Der bygde blant andre Sigrid Undset, Alf Lundeby, Thorvald Erichsen og Kristen Holbø.
Mesnaelva
En viktig grunn til at Lillehammer ble kjøpstadsanlegg var mulighetene man så i elva Mesna. Elever var et av de viktigste utgangspunkt for den tidlige industrien, og mulighetene for industri i Lillehammer var opplagte med Mesnaelva som nærmeste nabo.
Mjøsa
Lillehammers beliggenhet ved nordenden av Mjøsa og som inngang til Gudbrandsdalen ble avgjørende for beslutningen om å gi byen status som kjøpstadsanlegg.
