Kulturhistorie og kultursti på Spildra, Kvænangen
Kvænangen i Nord-Troms har en lang bosetningshistorie på over 10.000 år. Alt dette gjenfinnes også på øya Spildra som har vært sentral i fjorden gjennom store deler av forhistorien og fram til vår egen tid. Tekstene og kulturstien omfatter noen av de viktigste kulturminnene på øya og er utformet av Ivar Bjørklund og Sven Erik Grydeland ved Tromsø Museum.
Kulturminner
De eldste fotefar.
I Kvænangsfjorden finnes en mengde kulturminner, åpne boplasser fra eldre steinalder, nærmere 800 hustufter fra yngre steinalder, diverse funn fra tidlig metalltid eller bronsealder, fra eldre og yngre jernalder, samt offerplasser, gammetufter, menneske- og bjørnegraver fra siste årtusen.
Siida-samfunnet.
Gjennom romerske skriftlige kilder dukker samene for første gang opp ved begynnelsen av vår tidsregning. De blir beskrevet som et folk på evig vandring, gjerne med ski på beina. På denne tiden levde de som fangstfolk og fiskere og flyttet trolig rundt mellom flere boplasser i en årssyklus. Deres sosiale organisasjonsform kaller vi i dag gjerne for siida-samfunnet.
Historien om Simalango og kjerringa på Nøklan.
I Kvænangen står det en stor sieidi med navnet Simalango eller Jietanas (Kjempen) oppe i fjellsida ved Vassnes på østsiden av fjorden. Også på øya Nøklan er en slik stein med navnet Galgu, «kjerringa» eller Ahkku, «bestemor». Det blir fortsatt fortalt sagn om disse to stedene i Kvænangen.
Gammetuftene, Kvænangen.
I Kvænangen er det registrert 225 gammetufter av forsjellige typer. Disse kan deles i to hovedtyper: de runde og de firkantige.
Bjørnekulten.
Noen av de mest spennende kulturminner, er de samiske bjørnegravene. Av disse er det ikke registrert flere enn 30 i Norge og hele fem graver ligger på Spildra!
Spildra blir en del av kongeriket.
Utover 1600-tallet gikk det gamle siida-samfunnet i oppløsning, både på Spildra og ellers i Kvænangen.
Fornorskning og undertrykking.
Norske myndigheter hadde allerede fra midten av 1800-tallet vedtatt at ”den Lappiske Nation ” måtte ha betydelig hjelp fra det norske samfunn for å kunne ”-hæve sig op fra det lave Kulturstandpunkt”. Alle statlige tiltak i nord fikk derfor etter hvert fornorskning som en overordnet målsetting.
Gjenreisning og kulturskifte.
I velferdsstaten Norge skulle det ikke være forskjell på rike og fattige – eller samer og kvæner for den saks skyld. Samisk språk og kultur ble av folk flest oppfattet som noe avlegs – et etterslep fra ei forgangen tid preget av fattigdom og underutvikling.
Uten fortid ingen framtid.
I Espenesbukta sør for Dunvika ble det sommeren 1999 bygd en buesperregamme, beallje-goahti av tradisjonell type. Alt materiale, treverk, never, torv og stein ble funnet lokalt.
Spildra av idag.
Dagens Spildra er ganske så annerledes enn hva det var for bare en generasjon tilbake. I dag er nesten all bosetting konsentrert til Dunvika, noe som i stor grad skyldes havna og den nybygde moloen.
KULTURSTIEN PÅ SPILDRA:
Kulturstien på Spildra er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Spildra Grendeutvalg og Tromsø Museum. Kulturstien går fra veienden ved Rapvika og til Skagevågen, en avstand på tilsammen ca. 3 km. i lett terreng. Heftet om kulturstien kan kjøpes fra Spildra Landhandel, tlf. 402 49 198.
Samisk grav ved Silkeberget (1)
I en hule/heller ligger restene etter to mennesker. Hulen er 3 m dyp og 4,5 m bred og langs innerveggen er murt opp et uregelmessig kammer av kraftige steinheller. Her ligger beinene samlet. I tillegg var det deler av en pulk med trenagler og noe never.
Offerstedet Arahavde (2)
Stedet har åpenbart vært en samisk offerplass. Her ligger en stor og flere små steinringer, den største er tre meter i diameter og nesten en meter dyp. I ura ovenfor står en stor og markant steinsøyle som nok har vært en sieide – en hellig stein.
Kvæntufter, Noaidegieddi (4)
På innmarka på Noaidegieddi ligger flere gammetufter. Her finner vi også to såkalte kvæntufter.
Hustufter fra tidlig metalltid, Noaidegieddi (5)
På vollen nedenfor kvæntuftene, ligger to rekker med rektangulære hustufter fra tidlig metalltid.
Øvre Oappašgieddi (6)
Her ligger det en mengde hustufter, helt fra yngre steinalder og til et gårdsanlegg fra rundt år 1900.
Norrøn gravrøys og boplass, Oappašgieddi (7)
På vollen nede ved Oappašgieddi ligger en gravhaug. Midt i haugen var et gravrom med beinrestene etter en mann som døde i 40-års alderen.
Gosnakken – krig og gjenreisning (8)
Denne gården ble – som all annen bebyggelse i Kvænangen - brent av tyske tropper høsten 1944.
Gildenluokta – bosetting i 10.000 år (9)
Her er et felt med tufter som strekker seg oppover i terrenget.
Bjørnegravene i Skagedalen (13)
Bjørnen hadde en viktig plass i samisk religion. Spildra har flere samiske bjørnegraver.
