Kommunelokalet i Åfjord
Kommunelokalet ved Åfjord Prestegård ble bygd som den første folkehøgskolen på Fosen sist på 1880-tallet etter initiativ av presten og skolemannen Karl Seip. I 70 år var dette huset skole, kommunelokale, i perioder kirke og samlingssted for bygda. Nå blir kommunelokalet restaurert.
Åfjord prestegård og kirke, ca 1910. Kommunelokalet er det hvite huset til venstre.
Denne samlingen fant sted siste halvdel av 1940-tallet. En vet ikke hvilken samling det er, men deltakerne er fra flere bygder på Fosen.
Av Helge Bueng
Her var også Å folkebiblioteks boksamling. Bygningen er på 91 kvadratmeter og er bygget i tømmer.
Driftig prest og folkeopplyser
Presten og skolemannen Karl Seip har en sentral plass i historien rundt kommunelokalet. Seip og hans familie hadde sterke sympatier for Grundvigs folkekirke-kristendom og folkeopplysningsidéen. I Åfjord ble drømmen om en egen folkehøgskole virkelighet, han fikk også realisert også tanker og idéer om folkeopplysning han hadde ivret for siden studietiden.
Karl Seip var født i Christiania i 1850 og vokste opp i Gausdal og Odalen. Etter at han ble cand. theol. i 1873 var han et år på Vonheim folkehøgskole. På denne tiden var Aulestad i Gausdal til salgs, og Seip ivret for at vennen Bjørnstjerne Bjørnson skulle kjøpe gården. Bjørnson kjøpte Aulestad, og ville ha Seip som gårdsbestyrer. Til Bjørnsons store fortvilelse ville Seip da bli misjonær på Madagaskar, men Bjørnson fikk i stedet ordnet det slik at Seip ble misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania.
I 1883 ble Karl Seip så utnevnt til sogneprest i Åfjord. Seip var en meget ivrig «misjonær» som holdt møter og skriftlesning rundt i prestegjeldet. Han var folkeopplyser og sterkt engasjert i avholdsarbeidet. Seip besøkte fiskerne i fiskeværene og samene i de indre delene av kommunen. Nesten daglig var han rundt i prestegjeldet der han drev skriftlesing og holdt samlinger. Seip var meget aktivt med i dagliglivet i bygda. Han var selv med på dugnadsarbeid da det skulle bygges veg fram til den vegløse Sørdals-grenda. Han var ordfører i Åfjord fra 1885 til han flyttet fra bygda.
Samtidig redigerte han sin egen visebok «En liden visebog for Hjemmet», utgitt første gang i 1876. Boka ble trykket i nesten en halv million eksemplar.
Under en festlig tilstelning i Trondheim i 1886 snakket han varmt for folkehøgskoletanken. Året etter startet han de første kursene i Åfjord, og i 1889 kunne skolen altså ta i bruk den nye og flotte folkehøgskolen i Åfjord.
I 1890 ble Karl Seip utnevnt til sogneprest på Frosta, i 1898 til skoledirektør i Nidaros amt, og i 1908 – 1909 var han kirkestadsråd i Gunnar Knudsens regjering. Karl Seip døde i 1909.
Kommunehus og skolelokale
Det ble ikke mange årene med folkehøgskole ved Åfjord Prestegård. Den nye presten hadde andre interesser, og huset ble nå frambudt til Åfjord herredsstyre. De hadde imidlertid sine kommunestyremøter på hovedgården for Åfjordsgodset Øyan, som lå midt i mellom kirkestedet Å og Jøssund i prestegjeldet.
Det var først i 1898, to år etter at Åfjord herred ble delt i Å og Jøssund herreder, at bygget ble tatt i bruk til kommunelokale. Her ble også bygdas folkeboksamling plassert. Den flyttbare landbruksskolen for kystbygdene hadde mange av sine årskurs her. Ellers ble bygget brukt til lokaler for framhaldsskole, konfirmantforberedelser og andre kurs og samlinger. Hele tiden hadde kommuneadministrasjonen tilhold her, og det var her herredsstyremøtene ble holdt. Det var også her idéen om etablering av Åfjord Sparebank ble lansert i 1902.
Reservekirke og lager
Når folk skulle på kirkeveg, var det enkelte som hadde over to mils kjøretur med hest og vogn/slede før de var framme. I prestegården var det ekstra stallplass og kommunelokalet ble brukt som oppholdsrom, blant annet for folk som kom til kirka med sine dåpsbarn.
Da Åfjord kirke ble restaurert midt på 1950-tallet, ble kommunelokalet brukt som kirke.
I 1956 tok Åfjord herred i bruk nytt herredshus på Årnes. Kommunelokalet ble ennå noen år brukt som skole og forsamlingslokale, inntil Åset sentralskole ble tatt i bruk i 1961.
Bygget ble så stående mer eller mindre ubrukt, inntil Åfjord prestegård fikk ny forpakter i 1968. Etter som mye av dyrkamarka til prestegården var bygget ned, ble det satset på gartnerivirksomhet, og et nytt drivhus ble bygget sammen med det gamle kommunelokalet. Storsalen i kommunelokalet ble nå lager og enkelte somre var det galleri med kunstutstillinger, inntil nye eiere overtok.
Blir tatt vare på
Skjebnen for huset var i mange år uviss. Åfjord kommune vedtok sist på 1980-tallet å legge til rette for bygdetunvirksomhet ved prestegården. Nye drivere av gartneriet ønsket å bygge et mer funksjonelt bygg.
Resultatet ble at kommnelokalet ble flyttet bort fra gartneriet og det står i dag på en ny tomt på området som museumslaget Prestegårdens Venner disponerer. Bygget er nå i ferd med å bli restaurert tilbake til sin opprinnelige form, og skal etter hvert bli et utstillingslokale og et skolehistorisk museum for Åfjord. En forventer å være ferdig med restaureringa av huset i løpet av året.
Husets spesielle tilblivelse og byggets mange funksjoner i første halvdel av 1900-tallet gjør at alle over 50 år i bygda har et forhold til huset. Bygget står som et minne og en dokumentasjon på en sogneprests iver for økt folkeopplysning i Åfjord og et møtested for åfjordinger. Nå skal denne historien tas vare på og videreføres.
Kilder:
Rolf Grankvist m. flere, Store Norske Leksikon.
Åfjord kommunes arkiv
Helge Bueng: Åfjord Sparebank 100 år – 1902 – 2002.
Minestralprotokoll for Åfjord prestegjeld
