Husmannsplassen Evenhaug

Av Bjørnar Sellæg

Husets spartanske kjøkken er godt bevart og vitner i all sin enkelhet om familiens økonomiske kår. På vinters tid var kjøkkenet for kaldt til å brukes, da ble maten laget på stua der den også ble spist. Kildene forteller om armod for husmannsfamilien som bodde på plassen, når nøden var som størst ble barna sendt rundt på nabogårdene for å spørre om en skvett med melk eller litt mel slik at det kunne lages grøt. Det sies at sønnen Halvor en gang ble sendt på skolen med en sukkerbit som eneste skolemat.

Interiørbildene under viser stue og soverom som begge mangler maling på veggene. Soverommet framstår enkelt og uten panel, i stua ser vi en kraftig etasjeovn som sikkert var en stor men viktig investering for familien under den kalde årstiden.

Husmann Anton Karolius Andreassen

I 1887 overtar Anton Karolius Andreassen plass og hus på Evenhaug av Johan Fredrik Holmberg. Årsleien for husmannsplassen var ifølge kontrakten kroner ni. Eiendommen, som var på tolv mål, ble dyrket for hånd og var stor nok til en okse, ei ku, høner og noen sauer. Pliktarbeidet på hovedbruket var ikke av det mest urimelige med kun en dag i året med kontraktfestet arbeid.

Antons første kone døde bare 29 år gammel i barselfeber, de fikk tre barn sammen hvor av to levde opp. I 1893 giftet han seg på nytt og paret fikk ni barn sammen, hvorav kun fem levde opp. Det var mange munner som skulle mettes på det vesle bruket og Anton måtte spe på innkommet med mange former for mangesysleri. Han eide en gammel færing som hjalp ham med å skaffe matfisk til familien. Anton var også en dyktig skomaker som både lappet og lagde sko til sambygdingene. Det fortelles at husmannsfamilien var godt likt i bygda og det var mange som tok turen innom Evenhaug. Anton levde og virket på plassen til sin død i 1940.

Da Anton Karolius Andreassen startet sitt liv som husmann i 1887 var antallet husmenn på sitt høyeste i Norge, to år tidligere var det registrert 65065 husmenn. Men etter denne tida gikk det raskt nedover. I 1929 var det kun 6070 husmenn igjen, den nye tida hadde innhentet husmannsvesenet. Mange fikk anledning til kjøpe plassen, noen søkte lykken og reiste til Amerika mens en stor andel dro til byer og tettsteder for å skaffe seg innkomme der.

Gutvik Husmannsmuseum

I 1983 ble det avholdt auksjon etter siste beboer i husmannsstua, Halvor Antonsen. Bygdefolket kjøpte det meste av innboet, med tanke på å lage museum.

I 1985 ble det etablert et styre bestående av naboer til husmannstua.
Trond og Anne-Lise Hiller, som eier grunnen stua står på, har gitt huset i gave til det lokale museumsstyret.

Det meste av gjenstandene er tilbakeført til huset og interiøret framstår i dag i stor grad slik det gjorde den gang det var ei husmannstue. Tidligere stod det et fjøs på plassen som var oppført av Anton K. Andreassen, denne bygningen brant dessverre ned. Utvendig framstår huset i stor grad slik det gjorde for hundre år siden med den originale bordkledningen. Vinduer har blitt skiftet ut, men da med gode kopier. Å få fjernet de sekundære bølgeblikkplatene og legge torvtak er det prosjektet som står øverst på lagets tiltaksliste.

Museet tar i mot besøkende om sommeren, men da kun ved forespørsel. Besøkende til plassen består først og fremst av lokalbefolkingen. Styret har for kommende sesong satt seg som mål å markedsføre Husmannsmuseet bedre, slik at mange flere finner fram til Evenhaug og får ta del i dette verneverdige kulturminnets spennende historie.

Kilder:

Hiller, Anne Lise. Gutvik Husmannsmuseum (artikkel)
Tiller, Jan. Anton Karolius Andreassen (foredrag)
Samtaler med Anne Lise Hiller

Teksten er hentet med tillatelse fra NRK Trøndelag på http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6574035

Her finnes også flere billedserier