HAUGSTJERNDAMMEN OG HAUGSTJERNHYTTA (8)
I enden av Haugstjern har det vært fløterdam i mer enn 120 år. Det var nødvendig å demme opp Haugstjern her for å samle tømmeret som ble fløtet ned Bjonelva. I tillegg måtte en demme opp nok vann til å få tømmeret ned den siste biten av elva og ned i Randsfjorden. Ved siden av dammen ligger Haugstjernshytta som var redskapsskur og oppholdssted for fløterne.
Ved Krokfoss bru. I bakgrunnen sees stolper etter det gamle fløtningsanlegget. Fotograf: Torun Sørli (c) Randsfjordmuseene
Denne fløtningsdammen er den østligste av de tre dammene her i fløteranlegget i Bjonvassdraget. Når tømmeret skulle fløtes fra Østre Bjonevatnet og ned til Randsfjorden passerte det her gjennom Haugstjernsdammen.
Dammen
Det ble bygget steindam her ved Haugstjern i 1888, men trolig hadde det vært dam her tidligere også.. I 1954 ble dammen fornyet. I 1964 ble den brua som er her i dag bygget med jerndragere og impregnert plank. Haugstjerndammen er en såkalt lukedam og den har plass til 8 luker. Åpningen er 2,1 meter høy og 7,5 meter bred. Det settes ned luker når en vil demme opp vannet. Lukene er plater som ble heist ned side om side og festet i spor i pilarer, vertikale stokker med spor i sidene, mellom lukene og i bunnstokken i forkant av brua.
Det ble det lagt ut lenser i Haugstjern før fløtningen. Langs land ble det lagt ”ledelenser” som ledet tømmeret vekk fra land og mot dammen. Foran dammen ble det strukket et tverrhengsle. Denne måtte være solid for den skulle stoppe og samle tømmeret før dammen ble åpnet.
Etter å ha fløtet tømmer gjennom dammen 2-3 timer måtte dammen stenges og ”settes på ny”. Da var det nødvendig å demme opp vann igjen. Dersom dette ikke ble gjort, ble det for lite vann og det ville bli haug i Kvennhaugfossen som er rett nedenfor dammen.
Redskap og tekniske innretninger
Når du står på brua kan du se tømmerstokkene på bunn av elva som ligger tett i tett i vannretningen. Dette kalles bunnflak og er laget for at tømmeret lettere skal passere gjennom dammen og få nok fart nedover elva.
Nedover langs elva er det en rekke steinmurer. Steinmurene ble bygget der tømmeret hadde lett for å sette seg fast eller der tømmeret kunne komme inn på land. Murer ble bygget etter hvert som en så behov og de fleste er fra 1800-tallet. Tømmerstokker ble boltet fast på toppen av steinmurene for at steinene ikke skulle bli flyttet på når tømmeret passerte. I dag er stokkene borte, men enkelte steder kan en se boltene på toppen av murene.
Hvis noen stokker først satte seg fast var det lett for at det dannet seg hauger. Det var bestemte steder i elva tømmeret hadde lett for å sette seg fast. På slike steder var det vanlig at noen av fløterne ble plassert. Etter hvert ble det gjerne bygget mur eller fjernet steiner på slike steder. Ved Kvennhaugfossen var det alltid en eller to fløtere for der kunne tømmer lett bli sittende fast.
Dersom tømmeret satte seg fast i hauger eller vaser måtte fløterne ned i elva og løse opp haugen. Dette kunne være farlig arbeid. Når haugen løsnet måtte en komme seg i land i tide for ikke å følge med tømmeret videre nedover elva. Mellom Bjonvassdammen og Randsfjorden var det flere steder tømmeret kunne sette seg fast. Enkelte ganger hendte det at man måtte bruke dynamitt for å løse opp tømmervasen.
Tømmeret kommer til Randsfjorden
Ved utløpet av Bjonelva i Bjoneroa ble det lagt ut lenser som fanget opp tømmeret. Etter krigen var det vanlig at det ble tre lenser med ca 2-3000 kubikk i hver. Disse ble dratt over til østsida av Randsfjorden i ly for vind og vær. Så kom tømmertrekkerne som Oscar II og Rond nordfra og hektet de med seg. Lensene med tømmer ble fraktet sørover til enden av Randsfjorden og Jevnaker.
Når brøtningen var over, sluttrensken gjort og tømmeret var på plass i grimer i fjorden fikk fløterne oppgjør av fløterforeningen. I 1926 var det fastsatt en dagspris på kr 10,- ”for de beste brøtningsmend”. Senere ble det vanlig at alle fikk lik betaling, erfaren eller ikke. Betalingen var kontant og utdelingen av pengene foregikk ved opprop og med liv og lyst.
Mer om fløtningsanlegget i Bjoneelva under fanen ”Nettutstilling” på Randsfjordmuseenes hjemmesider.
