FLØTNINGSANLEGGET I BJONEELVA (11)

Østre Bjoneelvens Fellesfløtningforening ble etablert i oktober 1878. Det var private skogeiere fra distriktet og Almenningen som dannet foreningen. Formålet med etableringen var å få en mer organisert og effektiv fløtning i vassdraget. Fløtningsanlegget i Bjoneelvvassdraget strakte seg over ca. ni kilometer, over Draget via Østre Bjonevatn og Bjoneelva ned i Randsfjorden. Første organiserte fløtning i anlegget ble gjort i 1879. Fløtningen ga en ettertraktet ekstra inntekt og ble sett på som et trivelig og spennende arbeid.

På den tiden anlegget var i drift, ble store mengder tømmer transportert til området ovenfor Dragdammen der hver tømmereier hadde faste steder å legge tømmer. For at tømmerstokkene skulle flyte bedre og gli lettere i vannet ble de kvistet og barket. Hver tømmerstokk ble merket med merkeøks, og hver tømmerkjøper hadde sitt eget merke. Merkingen ble gjort for at tømmeret i etterkant skulle kunne sorteres og fordeles til eierne.

Ved snøsmeltingen om våren ble det lagt lenser (grimer) rundt tømmeret som lå på isen. Denne jobben ble gjort ute på isen for å slippe å gjøre det i det kalde vannet om våren. I grimene ble det brukt langt og lettflytende tømmer. Grimene ble laget av tømmerstokker med hull i endene festet sammen med viu eller kjetting. Grimene ble lagt rundt tømmeret slik at det holdt det seg samlet når isen smeltet. Samling av tømmeret ble gjort for at det skulle være lettere å få det fram til Dragdammen.

Før fløtningen tok til ble det gjort forberedende arbeid, ”å legge føre” som det ble kalt. På Haugstjern og Bjonevatnet bestod dette arbeidet av å legge ut lenser for å stenge av viker og for å lede tømmer unna land. Til å begynne med ble det brukt vidjer av gran eller bjørk til å lage lenser. I 1895 kjøpte foreningen inn klaver til lenser men disse ble kun brukt foran dammene og nede i Randsfjorden. I 1947 ble det kjøpt inn kjetting til å lage lenser til Draget og Bjonevatnet.

Når tømmeret skulle slippes gjennom dammen foregikk det ved at lukene i dammen ble vippet opp. Vannet fosset nedover til Bjonevatnet og så ble lensa nærmest dammen åpnet og tømmeret sluppet gjennom. Fløtinga (brøtningen) var kort og hektisk. Fra dammen i Draget ble åpnet til tømmeret lå i Randsfjorden gikk det 2-3 dager. Fløtningskvantumet har variert, men har for det meste ligget i fra 7000-11.000 kubikkmeter etter andre verdenskrig.

Det finnes fremdeles personer som har vært med under de siste fløtningene, blant disse den siste fløtningsformannen, Arve Sæthren som tok initiativ til at fløtningsanlegget burde rustes opp i 2002.

Les mer om fløtningsanlegget finner du under fanen ”Nettutstilling” på Randsfjordmuseenes hjemmeside.

In English:
Log driving in Bjoneelven - Bjoneelven (Bjone River) is situated between Ådalen and Bjoneroa. The watercourse of Bjoneelven is nine kilometres long. Log driving is defined as “transport of timber on water with the help of wind or stream,” and the river was excellent for transporting timber to the Lake Randsfjord. Bjoneelven is the only preserved log driving construction in Hadeland. The first organized floating took place in 1878. The need to establish permanent log driving in Bjoneelven was the growing industrialism of the late 1800’s and the expansion of factories at the south end of the lake, where brickworks, wood pulp and glass industries were being established. Every one of this factories needed timber as fuel and/or raw materials, and the lake was then used for the transport.

During the winter lumberjacks by the hundred were working in the area around the Bjone River. A large amount of timber was harvested and transported to the watercourse by horse. The logs were barked for the purpose of floating better and sliding easier in the water. Every log was measured and marked so each owner was identified and he would be able to get his pay when the log reached it's destination. In the spring the timber boom was installed to keep the logs corralled until time for release into the river. The log driving itself was short and hectic. From the time the timber boom at Dragdammen (at the top of the river) was opened, it was only 2 or 3 days before the timber was floating in Lake Randsfjord.  It was important to do the release as quickly as possible to make the most of the flood water. After the timber had reached the lake, the log driving union was responsible for transporting the timber further down the lake. There has been no floating since 1967 when the last floating was accomplished and since then there has been no log driving in the river.  Arve Sætheren, the last log driving foreman, took the initiative to work out a restoration project. The common lands of Tingelstad and Brandbu and Hadeland Folkemuseum co-operated in the project. The work has mostly been done by Arve Sætheren himself.