DRAGDAMMEN OG DRAGHYTTA (13)
Dragdammen og Draghytta er en lukedam og ei lita fløterhytte i vestenden av Østre Bjonevatnet. Dette er et av tre steder med fløterhytte i fløtningsanlegget i Bjonelvvassdraget. Vassdraget er ni kilometer langt og strekker seg her fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden.
Dragdammen 2007. Fotograf: Torun Sørli (c) Randsfjordmuseene
Dragdammen er den øverste av i alt tre fløterdammer i Bjonvassdraget. Det har med sikkerhet blitt fløtet tømmer i dette vassdraget fra slutten av 1800-tallet, men trolig også tidligere. Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening ble etablert i oktober 1878. Formålet for skogeierne i foreningen var å få en mer organisert fløtning av tømmer og ved i vassdraget. Industrialisering førte til økt etterspørsel etter skogsvirke til brensel og råstoff på slutten av 1800-tallet. Den rimeligste måten å få tømmeret ut av skogen var å bruke vannveiene.
Hytta
Hytta ved Dragdammen ble bygget i 1940. Den er bygget for at fløterne skulle ha et sted å varme seg og for oppbevaring av redskap og utstyr som ble brukt under fløtningen.
Dammen
Dragdammen er en lukedam og bygd i 1892. Åpningen i dammen er 3,5 meter bred og 2 meter høy. Dammen står på fjell. Når dammen skulle stenges ble det satt ned stokker, pilarer, vertikalt i forkant av dammen. Så ble luker, eller plater, heist ned i spor i sidene av pilarene og festet i spor i bunnstokken i forkant av dammen. Det ble demmet opp vann til toppen av dammen. Gjennomsetning ble det kalt når damlukene ble heist opp og tømmeret ledet ned til Østre Bjonevatnet. Vika nedenfor her heter Dragroa. Der ble det lagt ut lense som tømmeret ble samlet i. Lense er tømmerstokker med hull i endene som festes sammen med vidjer eller kjettinger. Når tømmeret var kommet ned i lensa ble den ”rundknept”, knept sammen, slik at den ble tilnærmet rund. Lensa, eller grima som den også ble kalt, ble så fløtet på Bjonevatnet til Bjonvassdammen.
Dragdammen har kapasitet på at 1.000 kubikkmeter tømmer kan passere gjennom den i timen. Det tilsvarer ca 25 trailerlass.
Fløtningen / brøtningen
Draget kalles det to kilometer lange området ovenfor Dragdammen. Store mengder tømmer ble transportert dit med hest i løpet av høsten og vinteren. Skogeierne hadde faste velteplasser hvor skogsarbeiderne la tømmeret. Før isen la seg ble tømmeret lagt på land ellers ble det lagt på isen når den var sterk nok.
Tømmerstokkene var kvistet og barket for at stokken skulle flyte bedre og gli lettere i vannet. I Draget ble hver enkelt tømmerstokk merket og målt. Hver tømmerkjøper hadde sitt eget merke som ble hugget inn med merkeøks. På den måten kunne tømmeret sorteres selv om tømmeret til forskjellige eiere ble blandet under fløtningen. Målingen av tømmer ble utført av tømmermålere. Stokkens diameter og lengde ble registrert og hver stokk ble merket med kjøpers merkeøks.
I SKOGEN
av Leif Eriksen fra Bjoneroa:
De drev der som besatt
med øks, svans og spade.
Om der var ulendt og bratt
og i dypsnøen måtte vade.
Der mange viljer brast,
blant sten, kvist og kvast.
Fortjenesten var liten
og fattigdommen stor.
Der var ikke rare viten
blant slavefolkets kor.
Mange muskler seg spente,
og flere sinn seg tente.
De startet opp ved første gry,
selv i vinterdager korte.
Intet sted å søke ly
når hvileplassene i snø ble borte.
Man måtte finne ved,
og i løssnøen grave seg ned.
Fikk man gjort seg opp et bål
det var å sette seg ned.
Bryne øks av beste stål,
de roste hver sin smed.
Tinte brødskiver med smør og ost,
det var som vanlig dagens kost.
Les mer om fløtningsanlegget under fanen ”Nettutstilling” på Randsfjordmuseenes hjemmesider.
