BJONVASSDAMMEN OG BJONVASSHYTTA (12)
I Bjonvasshytta har mang en sliten fløter fått hvile og tørke seg. Fløtingen foregikk i løpet av få og hektiske vårdager. Ved siden av hytta er Bjonvassdammen som ble brukt til å demme opp Østre Bjonevatnet for å få nok vann til å fløte tømmer ned Bjonelva, i retning Randsfjorden.
Bjonvasshytta. Fotograf: KM Avtjern (c) Randsfjordmuseene
Bjonvasshytta og Bjonvassdammen ligger der Østre Bjonevatnet renner ut i Bjonelva. Her foregikk det fløtning fram til 1967. Gjennom dammen passerte tømmer fra lenger opp i vassdraget. Hele vinteren ble det hugget og kjørt fram tømmer langs Bjonevatnet på velteplasser og opp på isen. Så mange som tre-fire hundre tømmerhuggere kunne være i arbeid. Fløtningen foregikk i første halvdel av juni. Dammen ble stengt og så ble tømmeret slått ut i vannet og fraktet hit til Bjonvassdammen i lenser (grimer). Lenser er tømmerstokker med hull i endene som er festet sammen med vidjebindinger eller jernlenker. Vidjene ble laget av gran eller bjørk. Kjetting av jern, lekker, ble tatt i bruk etter andre verdenskrig. Lensene samles i en ring rundt tømmeret og holder tømmeret samlet. Fordelen med lensene er at tømmeret kan fraktes samlet bortover vann.
Hytta
Vi vet ikke når denne hytta ble bygget, men den har vært her fra før fløtningsforeninga ble etablert i 1878. Hytta ble brukt av fløterne for å ha et sted å hvile og tørke seg. Inne i hytta er det sengeplasser og ovn til å lage mat på.
Utbygget på ene sida hytta er laget for å oppbevare lukene til dammen. Opprinnelig ble lukene oppbevart inne i hytta, men på 1960-tallet ble dette utbygget satt opp.
Dammen
Steindammen som er her i dag er fra 1891. Sannsynlig hadde det vært en dam her tidligere også. Dammen ble utbedret i 1954 og 1960 med blant annet bjelker av jern i brua.
Bjonvassdammen er en lukedam og har åtte luker. Dammen har kapasitet på at det kan passere opp mot 1500 kubikkmeter tømmer i timen. Det tilsvarer ca 40 trailerlass.
Steinen ved Bjonvassdammen
På høyre side ovenfor dammen er det en stor stein ved vannet. Der kan en ennå i dag se merke på hvor langt vannet ble demmet opp under fløtningen. Når tømmer skulle settes gjennom dammen ble en person plassert ut på en liten flåte i forkant av steinen. Derfra kunne fløteren nå tømmerstokkene og passe på at de de ikke ville komme på tvers når de skulle gjennom dammen. Tømmer som kom på tvers kunne lett bli liggende i elva og danne hauger med tømmer.
Les mer om fløtningsanlegget under fanen ”Nettutstilling” på Randsfjordmuseenes hjemmesider.
