Kulturminner fra krigen 1940 til 1945, i Sandefjord
-
Kulturminner fra krigen 1940 til 1945, i Sandefjord
- Tyskerne bygget ut et stort nett med bunkere, skytestillinger og kystfort i Sandefjord. Mange av disse er fremdeles synlige, slik at vi kan besøke de, og lære av historien hva en krig betyr for et samfunn.
- 59.0426077158 10.2720665932
-
- Kulturhistorie
Folehavna fort ligger på Vesterøya i Sandefjord kommune, Vestfold fylke.
De tyske militære myndighetene kalte fortet for VESTERØEN. Etter 1945 har fortet hatt navnet FOLEHAVNA som egentlig er navnet på den fine bukta med sandstrand ut mot Sandefjordsfjorden. I dagens kart kalles spissen på Vesterøya for Tveitanodden.
Som fellesbetegnelse for denne type anlegg innenfor Oslofjordområdet ble utrykkene ”Flankefort” og/eller ”bestrykningsbatterier” også brukt.
Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området.
Området var ca 150 – 200 dekar stort På området sto fire sommervillaer, et strandhus og en arbeiderbrakke. En sommervilla kalt Karihus ble revet av tyskerne i 1943.
Mil.Org / Hjemmestyrkene (HS) overtok området og anlegg ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Beslagleggelsen ble opprettholdt. Kystartilleriet tok over anlegget i 1. August 1945 Fra 1. November 1945 ble ca 30 dekar nord for sperringen samt vaktmesterbolig med uthus, frigitt. Dokumentene reiser tvil hvorvidt vaktmesterboligen i det hele var beslaglagt av tyskerne.
Dette leieforholdet ble fornyet med jevne mellomrom til frem til 1993.
Her ute på fortet kan du finne flere rester av de tyske innstalasjonene. Den første utbyggingen: Etter at HKB 5/980 var kommet til Norge rykket avdelingen inn på Folehavna og startet arbeidet med utbyggingen av batteriet. Til hjelp med de tekniske ledelsen hadde man tildelt festningspionerer. I tilegg ble også norske entreprenørfirmaer engasjert i byggearbeidene. Etter oppgave fra lensmannen i Sandar Kommune i februar 1942 hadde ca 200 mann i snart ett år arbeidet på Folehavna. Disse arbeidene må antas å være utbyggingen under både første og annet byggetrinn.
Under alarmberedskapsperioden var kanonene oppstilt som vanlig feltkanoner. Stillingene ble senere bedre utbygd, det ble støpt ned en pivot-tapp og rundt denne ble terrenget jevnet ut i en sirkel. På grunn av det større kaliber var pivottappen av noe større dimensjoner enn ved 10.5cm standplassene. I ytterkant av standplassene ble det støpt en renne hvor det ble lagt en bane for lavettsvansen. I denne banen ble det lagt en gradbue. Rundt pivottappen ble det støpt ned et rammeverk av H-bjelker av jern. Rammen hadde dimensjonene ca 225 x 225 cm.
På denne ble det sveiset fast en ca 15 cm bred og ca 2-3 cm tykk ring av platejern. På ringen (jernplaten) gikk hjulparet til kanonenes dreieskive. Rundt standplassen ble det bygget et brystvern med høyde opp til 100cm. I brystvernet ble det attt ut nisjer for samband og for oppbevaring av beredskapsammunisjon. I dag kan man kun se en (den vestre kanonstandplassen) av de fire standplassene fra denne tiden som er slik den var i original stand. De øvrige standplassene ble brukt på nytt da det ble skiftet kanoner på fortet i 1958.
Det skytset tyskerne brukte på Folehavna, var en belgisk 12cm feltkanon, Cockerill L/37 M1931 med spriklavett. Den tyske betegnelsen på kanonen var 12cm K 370
Disse kanonene hadde enhetspatroner med granatvekt på 15,1 kilo for sprenggranaten. Det fantes to typer stridsammunisjon til kanonene: Sprenggranater L4,4 med spissbrannrør og Lysgranatpatron L4,1.
Modernisering etter 1957. Etter krigen inngikk Folehavna som et av bestrykningsbatteriene i ytre Oslofjord samme med:
Malmøya batteri ved Larvik, Oddane batteri ved Nevlunghavn, Tangen batteri ved Langesund, Torgauten batteri ved Fredrikstad, Kjøkøy batteri ved Fredrikstad og Mørvika batteri ved innseilingen til Halden
I 1957 ble det bestemt at Kystartilleriets materiell skulle standardiseres og anleggene moderniseres med nye skyts. Samtidig hadde Kystartilleriet utdannet så mye befal og mannskaper at de nå kunne bemanne batteriene på de mindre fortene.
Folehavna fort var en av de første fortene som ble modernisert. De fire 12 cm kanonene ble skiftet ut med tre stk ex tyske 10,5 cm kanoner C/32. De nødvendige ombygginger av standplassene for tilpassning til de nye kanonene ble foretatt. Samtlige kanoner ble montert i grube, kanonene var utstyrt med paddeskjold. Den ubenyttede standplass for tidligere kanon 2 ble stående tom
Kulturminner
Stridsanlegg ved Vesterøyaveien/Industriveien
Her kan du finne et stridsanlegg som hadde som oppgave og dekke denne delen av Vesterøyaveien. En bunker med tre rom og to skyteskår ut mot veien og litt lenger syd, en maskingeværbunker.
Et støttepunkt fra krigen, ved Virik
Her er det en stor konsentrasjon av bunkere, aggregatrom, maskingeværstillinger og løpegraver mellom de forskjellige stillingene. Lokale ildsjeler har ryddet anlegget og kommunen har anlagt veier og broer frem hit.
Tønsberg Tønne, vakt og stridsstillinger
Denne stillingen kontrolerte skipsleia ved Tønna. Her er det tre mitraljøsestillinger, sprengt inn i bratte fjellet som svalereder. Det går en kløft på tvers med en bro over, og nede i kløften finner vi en soldatkaserne. i Fjellveggen mot vest er det satt inn trinn i fjellet, slik at det var lettere å komme inn i stillingen.
Mokollen, et viktig anlegg for tyskerne under krigen
Anlegget her opp på fjellet høyt over byen ble tidlig utbygd under krigen. Det ble plassert luftvernskanoner og annet skyts her
Granholmen, kurs og skolevirksomhet under krigen
På Granholmen var det stor aktivitet under krigen. Her hadde tyskerne skole for unghirden, som forberedte seg for senere offiserskole i Marinen. Tyskerne hadde også i en tid sitt hovedkvarter for området her
