"Rusletur i Knivmakergrend"
-
"Rusletur i Knivmakergrend"
- I 1998 arrangerte Knivklubben, Fortidsminneforeningen, Toten Økomuseum og Historielag og kulturkontoret rusletur i Knivmakergrend. Jeg vil anbefale flere å ta turen. Det er ingen konkrete planer om ny rusletur. Men det kan vi sette opp i sommerens program. Dette er ikke helt samme ruta - for jeg starter i motsatt retning av den forrige turen. Til våren har jeg planer om å gå turen igjen for å ta bilder sammen med informantene fra turen bla.a. Erik Langedal, Aksel Napstad og Torveig Dahl. Takk til dem for opplysninger.
- 60.705112404 10.6227493286
-
- Handverk
Kulturminner
Dragerskogen
Dragerskogen var en husmannsplass under Drager søndre. Du kommer hit ved å gå fra Bakkerud gravlund og bortover Bakkerudvegen etternoen hundre meter svinger du oppover til venstre. Her kan en se grunnmuren fra huset enda. Det ble revet før 1970. Her bodde en husmann som lagde kniver. Fra folketellingen i 1875: Husmann og knivmaker: Marthin Andreasen f. 1837
Bjønnlykkja
På Bjønnlykkja bodde besteforeldrene til min bestemor. De kom hit etter 1875. Det var Sofie Olsdatter og Karl Kristiansen. De hadde 11 unger født i tia 1853-1875. Alle vokste opp, bare ett barn døde ung. Dette var ei tid med befolkningseksplosjon og vanskelige forhold. Om vinteren var det lite arbeid å få. Det var ikke så mange store skogseiendommer på Toten, noen tok seg arbeid i andre distrikt. Det ble viktig for mange familier å lære seg et håndtverk. Knivmaker var det mest nærliggende for Karl og familien. Her kunne alle familiemedlemmene bidra. De gjorde det bra på dette, og bygde seg opp med egne bruk og plasser etterhvert. Kun ei datter og en sønnesønn dro til Amerika for å finne lykken der borte. Sønnene Teodor, Karl, Andreas og Otto lagde kniver. Det samme gjorde Svigersønnen Mathias Jensen Gran. Sønnen Otto flyttet til Oslo ca. 1910 og startet flere avholdskafeer. Sønnen Karl bodde her til 1912.
Sandbakken under Drager ei jordhytte
Når vi går opp mot Dragerbakken rett før stien svinger ligger restene av Sandbakken på høgre side. Det var ei lita jordhytte og muligens et fjøs. De var gravd inn i en grusrygg og murt på vegger av åkerstein. Sigmund Kildal har skrevet om denne husmannsplassen i TOTN 1979. Jeg vet ikke om husmannen i Sanbakken Andreas Eriksen f. 1806 lagde kniver, men sønnen hans Martin Andreassen på Dragerskogen lagde kniver.
Dragerbakken
Dette er garden som ligger på venstre hånd rett før stien svinger til høre og en kommer opp på jordet. I folketellinga for 1900 finner vi Kristian Karlsen Aas som gardbruker her. Han lagde også kniver. Kristian var født 1865 i Tåsåsstuen. Kona hans Oline Justdatter Vestrum var også med i knivarbeidet. Vi går stien litt sørover og opp mellom jordene til søndre Drager. Jordet på venstresia her var kallt Tordenvollen (dette fortalte Helge Drager).
Drager søndre
Hans Olsen Drager f. 1831Hof. S. Land kjøpte garden i 1872 var g.m. Helene Maria Johannesdatter f. 1838. De hadde flere barn: Ole Jacob f. 1859, Karen f. 1863, Matheas f. 1865 neste eier, Lise f. 1867 Johannes Olsen Drager f. 1865 se Gaarder v., Anna Karoline f. 1869 g.m. Klaus Karlsen Taasaasstuen (Østeng) og Helmer f. 1872 (Dragerhaugen) 1875: To inderster og en tjenestekar var knivmakere: Ole Andreasen f. 1851, Lars Kristiansen f. 1851 og Anton Olsen f. 1859. 1900: Inderst Klaus Karlsen f. 1874 knivmaker eget erværv, kona Anna Karoline Hansdatter hjelper til med knivarbeidet. Her kunne jeg valgt å gå sørover forbi Grindstad, Dragerhaugen og svingt mot Helseth. Her var det og flere knivmakere. Men det får bli ei anna kulturløype.
Dragerengen
I Dragerengen finner vi to inderster som lager kniver i 1875. I folketellingen i 1900 lager også bonden selv kniver. 1875: Mathias Marthinsen f. 1843 er selveier i Dragerengen g.m. Karen Dorthea Hansdatter f. 1831 i S. Land de har barna: Juliane M. f. 1864, Petra K. f. 1866, Lovise M. f. 1869 i S.L, Karl L. B. f . 1871 i S.L, Magel K.O. f. 1874 i S.Land. 1875: Inderst og knivmaker: Johan Andersen senere kalt Elstad f. 1819 i Bliksetsveen, g.m. Maria Østensdatter Agersveen f. 1817, de hadde barna: Berte Maria f. 1842, Andreas f. 1844 g.m. Helene Karine Martinsdatter Karsrudskogen, Ole f. 1847, Johanne Marie f. 1849, Olaus f. 1853, Even 1856-1861, Peder 1859-1861 og Petra Emilie f. 1863. Senere Elstad. 1875: Inderst og knivmaker: Niels Pedersen Dalborgen 1848-1909 g.m. Berthe Maria Johansdatter Dragerengen f. Akersveen 1841. Datter av knivmaker Johan A. Elstad. Niels og Peder hadde datteren Juliane f. 1874. 1900: Kristian Hanssen f. 1865 i S.L, Gardbruker, Knivmager selv Erværv var og Skomaker. G.m. Hanna Haakensdatter Grevløsengen f. 1870.
Velt Dragerengen
Velt-Dragerengen , var husmannsplass under nordre Drager. Plassen lå rett bak grisehuset i Dragerengen. 1875: Andreas Johansen f. 1844, inderst og knivmaker. G.m. Helene Karine Martinsdatter Karsrudskogen f. Øverbye 1856. De hadde barna: Marthe Amalia f. 1874, Josefine Margrethe f. 1875, Anna Karine f. 1877, Oluf 1880-1888, Susanne 1884-1885, Nina Petra 1888-1889, Jenny Mathilde f. 1882, Susanne Maria f. 1886, Nina Olufine f. 1890 og Charlotte Emilie f. 1892. i 1900 bodde det en stuepike hos dem: Petrine Marthinsdatter f. 1858 (søster av kona?). 1900: Drager nordøstre og nordvestre på plassen Dragerengen, inderst Karl Karlsen f. 1875, knivmager eget erværv. Han var sønn av Kristian Karlsen Bjørneløkken. g. (1) Helga Torsen, f. 1863, g. (2) Anne Olsdatter Stende, f. 1871, Øldre Vang i Valdres, d. 1906, i Barsel i Bjørnelykkjen, etterat broren Andreas døde i 1904 flyttet de til Bjørneløkken. Da kona Anne døde 1906 ble alle unga satt bort. Ettterat denne familien bodde her vet jeg ikke om husene sto lenge
Gaarderputten
Gaarderputten er et vakkert lite tjern med hengemyr rundt nesten hele. Det skal ha vært et sagbruk nord/vest for putten. Der ble det ledet vann i en kanal og ned til der en kan se rester etter et kvernhus eller et sagbruk og et hovedhus. Ut fra Gaarderputten går det en smal bekk som kalles Sagveita. Gjennom den ble det ledet vann ned til et sagbruk i skogen tilhørende Nord-Drager, i nordvestlig retning. Den siste delen ble vannet ledet i trerenner. Aktiviteten der skulle etter sigende vært betydelig, og det var også satt opp ei mannskapsbrakke nærmere Putten. I dag er det ingen spor etter denne brakka, men dammen under og undamentet til sagbruket er fortsatt synlig. Ca 100 meter nordøst for sagbruksruinene finnes dessuten andre spor etter bebyggelse.
Grevløsstuen
Denne husmannsplassen lå på en bergknatt som går opp i dagen nederst i jordet til Grevløs. 1875: Husmann her var da Ole Kristiansen f. 1821 g.m. Else Hansdatter f. 1821, sønn i huset Børre Olsen senere Hermannrud f. 1855 var knivmaker en annen sønn Claus f. 1861 og datter Helene M. f. 1866. Det er og et tilreisende par tilstede i 1875: Marthin Olsen f. 1853 og Berte K. Kristiansdatter f. 1851. Det er mulig Martin er sønn her. Erik Langedal forteller i boka "Fra Ødegård til Industrisamfunn" s. 29 om Børres besøk i ljåsmia på Smedshammer 1866.
Taasaasstuen
Taasaasstuen var en husmannsplass under Taasaas og det var knivmakere her. 1865-1917: Familien Karl Johannes Fredriksen Taasaas 1831-1903 g.m. Johanne Maria Christiansdatter 1840-1917 Nedgaard, selveiere fra 1867, barn: Klara Mina f. 1857 g. Børre Hermannrud Oleane 1863-1865 Christian f. 1865 se Dragerbakken Oleane f. 1867 Bolette Magda f. 1870 g.m. Kristian Karlsen Stenset Fredrik f. 1872 Klaus f. 1874 Karl Maurits f. 1877 Melby Nina f. 1880 Christian Hansen Lerud og "Netta" Antonette Olsdatter Drager f. Nes Hedemarken 1863( datter av Ole Olsen) var gbr. i Taasaasstuen i 1912. De hadde barna Hilda Boletta f. 1897 og Olga Margrete f. 1901. Hilda Boletta Lerud 1897-1971 g.m. Lars Trønnes 1886-1960
Bentserbekken og Bentserstua
Bentserbekken renn forbi Benserstua og fikk nok navnet sitt etter Bentsern. Den renn ut fra myrer mellom Gårder, Tåsås og Knatterud forbi Tåsåssugua og Bentserstugua. Sigmund Kildal skrev i sin tid om Bentsern i TOTN 5.
Ulvegravhaugen
Ligger lengst nord i skogen tilhørende Gaarder østre, rett sørøst for nybrottet til Gaarder vestre, sør for ”Kortbakken”. I haugens vestre skråning litt under toppen, finnes en stor fordypning i bakken, tydelig utgravet. Under ei befaring i 2001 med fagfolk fra fylkeskommunen, ble haugen registrert og oppmålt. Noen konkrete bevis på at det virkelig er ei ulvegrav, finnes foreløpig ikke. Men ut ifra de registreringer som er gjort, og ikke minst på grunn av navnet Ulvegravhaugen (Urskrubakken?) , må en kunne anta at det dreier seg om et fangstanlegg for ulv. Med grunneiers tillatelse vil det sannsynligvis bli foretatt videre undersøkelser på stedet i løpet av sommeren 2009.
Smiua hass Anton Napstad
Anton Napstad født 27/5-1888, flyttet sammen med mora si til Karsrud Nedre i 1901. Dette skjedde noen år etter at foreldrene var blitt separert. Først satte han opp ei enkel smie oppe på en åkerholme rett Øst for gardshusa. Men i 1935 fikk han kjøpt en teig av Karsrud som han kalte LUND, og dette var like ved Østvoll skole. Der bygde han seg bolig på østsida av vegen og ei smie på nedsida, på Karsrudberget. Der virket han som smed, snekker, hjulmaker og hovslager i over 45 år. Kundekretsen var i hovedsak gardbrukere oppi Åsmarka, men han var altmuligmann og smidde, kvesset og reparerte både for Vestre Toten Kommune og Toten kommunale elektrisitetsverk. Anton døde i 1982.
Norge rundt viste en reportasje om hvordan Totenkniven lages:
Klikk på linken eller kopier den og lim inn i adressefeltet og du kommer direkte til denne reportasjen: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/151924
