Kulturminneløype i Lillesand sentrum
Innen Lillesands grenser er det mange spennende og interessante kulturminner og severdigheter. Det finnes i vårt nærområde kulturminner og spor av menneskelig aktivitet fra middelalderen (ca 1200) og helt fram til vår tid. Fra Høvåg i vest til Kaldvell og Vatne i øst finnes gravminner fra folkevandringstida, freda og verneverdige bygninger, tekniske og insustrielle kulturminner, bauter og minnesteiner, m.m. Vi presenterer her et utvalg av kulturminner i Lillesand sentrum som vi håper er interessant og representativt for det som finnes her. Målgruppe for denne kulturminneløypa er fastboende såvel som feriegjester. Både skoleelever, hyttefolk og turister på sommerbesøk bør kunne ha glede og nytte av denne løypa.
Kulturminner
Bautaen på Springvannsheia
Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.
Meta Hansens hus og have
Meta Hansens hus og have ligger i Rosenberggate 11. Det eies av Lillesand kommune og drives av stiftelsen Meta Hansens hus. Det brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus og leies ut til private arrangementer. Lillesand kunstforening arrangerer regelmessig utstillinger her.
Stasjonsbygningen til Lillesand-Flaksvandsbanen
Lillesand-Flaksvandsbanen var en dampdrevet smalsporet jernbane som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i Birkenes kommune. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen står der ennå.
Lofthusmonumentet
Lofthusmonumentet står på Lillesands tusenårssted Havnetomta og er reist til minne om bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797) som stod i spissen for et folkelig opprør mot embetsmennene og handelsborgerskapet. Monumentet er laget av billedkunstner Gunn Harbitz og ble avduket i 2002 av tidligere statsminister Kåre Willoch.
Lillesand Hotel Norge
Lillesand Hotel Norge ligger i Strandgata 3 like ved tusenårsstedet Havnetomta. Bygningen ble oppført som garveri av Robert Major i 1838. Hotelldriften startet i 1870-åra. Bygningen ble rehabilitert i 1994 og er beholdt i sveitserstil. Forfatteren Knut Hamsun oppholdt seg ofte på dette hotellet i 1920- og 1930-åra, og bodde hver gang på rom 302.
Lillesand Tollbu
Tollbua ligger i Strandgata 14 og er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som sjøbu og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter.
"Harald Fjeldal"
Denne bygningen har adresse Strandgata 16 og var opprinnelig sjøbu til Justnæs' eiendom, nå Lillesand Rådhus. Den eldste delen av huset er trolig bygd like etter 1811. I perioden 1890 til 1902 inneholdt det bl.a. "Jomfru Gulbrandsens hotell". Etter 1902 har det vært butikk i huset.
"Grand Hotel"
"Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset.
Rådhuset
Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Bygningen er fredet.
Krigsminnebauta
Bautaen i Rådhusparken ble reist i 1951 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Lillesand kommune. Skulptuen på toppen er laget av Ingemund Berulvsen.
Minnestein over Orzel
Steinen i Rådhusparken er til minne om besetningen på den polske U-båten Orzel, som 8. april 1940 senket det tyske troppetransportskipet Rio De Janeiro utenfor Lillesand. Den ble reist 17. mai 1992.
Ballastplanter
Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eler -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn.
Lillesand By- og Sjøfartsmuseum
Ved Rådhusparken ligger by- og sjøfartsmuseet i Carl Knudsen-gården, det såkalte "Nuperellehuset" som ble bygd i 1827 av trelasthandler og skipereder Johannes Grøgaard. Huset er i seinempire, og har halvvalmet tak og engelske skyvevinduer. Hovedbygningen og bakbygningene er fredet. Det ble kjøpt av kommunen i 1963 og tatt i bruk som museum i 1970. Det er i dag et konsolidert museum under Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det er åpent for publikum hver dag i sommerferien fra midten av juni til midten av september. Foreningen Carl Knudsen-gårdens venner driver museumsbutikken.
Sandra Svendsens hus
Bygningen har adresse Strandgata 29. Dette er trolig det eldste bevarte huset i Lillesand sentrum, bygd av matros Søren Beintsen i 1724 og nå fredet. Huset er en god representant for den stedlige byggetradisjonen på 1700-tallet. Både kledningen og de smårutete rokokkovinduene er opprinnelige. Huset har fått navn etter Sandra Svendsen som bodde her fra 1923 til 1974.
Verven på Kokkenes
Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen.
Dykdalben på Kokkenes
Dykdalbe (duc d'albe) er egentlig et hollandsk kallenavn på en slags fortøyningspåle som inneholder en bunt med lange trepåler, helst av eik. Pålene ble drevet på skrå ned i sjø-eller elvebunnen og bundet sammen med kjettinger, jernringer eller kiler. På toppen ble de gjerne dekket med ei rund jernplate som var klinket fast og som skulle beskytte treverket mot råte. I seilskutetida ble det satt ned slike fortøyningspåler flere steder i havneområdet i Lillesand. Den eneste gjenværende dykdalben vi kjenner til her i Lillesand sentrum står i dag ved Verven like innenfor Dypvannskaia.
Lillesand kirke
Kirka er oppført i 1889 og ligger godt synlig på toppen av Kjerkeheia i Lillesand. Den er bygd i nygotikk-/sveitserstil etter arkitekt Herman Trap-Meyers tegninger. Prekestol, altertavle og døpefont er også tegnet av den samme arkitekten. Kirka gjennomgikk en omfattende reparasjon i 1978-79 og fikk da tilbake sine opprinnelige farger. Den er bygget for 800 sitteplasser og har orgelgalleri. Den har utmerket akustikk for framføring av akustisk musikk.
Lillesands Sparebank
Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875.
Ketil Moes plass
Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken.
Gammel port med stil
Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyerstil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.
Engelske skyvevinduer
Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.
Byttestein Stisens kleiv
Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser.
Tingsakerstemmen
Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser Moelva i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget.
