Post 42 Eiketoppen og Øyaseter kapell
Det forsvundne kulturlandskapet ved Årnes og stedet for en forsvunnet stavkirke
Området mellom riksvegen, Årnes og Lecafabrikken er fullstendig forandret. Kom man kjørende over Hektnersletta i bil på begynnelsen av 80-talet, kunne man ikke se fabrikken eller Årnes fra vegen. Heller ikke var det mulig å se stranda langsetter Årneslandet. En høy ravinerygg skjermet for utsikten. Den strakte seg fra området oppe ved riksvegen og fortsatte ned til Årnes. Høydedraget gikk under navnet Eiketoppen, på grunn av de mange og store eiketrærne som vokste langs toppen av det. På toppen av ravineryggen gikk også det gamle middelaldervegfaret. Det var en farlig strekning, og en av forpakterne på Årnes kjørte utfor vegen under siste krig, da han hadde vært på mølla en natt og malt noe korn. Det var så bratt der han for utfor, at han døde av skadene han pådro seg.
Et stykke utpå Eiketoppen stod eiketrærne som i en sirkel. Her skal det etter tradisjonen ha ligget et kirkebygg. At en gammel kirke skulle ha ligget nettopp der, er kanskje et sagn uten sikker rot i virkeligheten. Men vi vet at det et sted i dette området stod en kirke. På 1300-tallet hører vi om Øyaseter kapell i Rælingen i et skinnbrev om kirkelige eiendomsforhold. Tradisjonen sier at det lå i området rundt Østegarden og Årnes. Kirken var en såkalt høgendskirke, altså et privateid kapell, hvor bonden hadde rett til å innsette prest – men også forpliktet til å lønne presten og holde kirkebygget ved like. Kirken har altså ikke hatt status eller ordinær funksjon som sognekirke. Kapellet forsvant etter Svartedauden. Det var i likhet med sognekirken på Fjerdingby oppført som en liten, enkel stavkirke.

