Post 36 Eika

Det sies at en eik bruker 400 år på å vokse og 400 år på å dø.  I så fall er Hektnereika utrolig gammel.  I generasjoner har den vært et landemerke for de som har kjørt forbi.  Men nå er det snart slutt.  Eika på slettene er i ferd med å dø.  Hva hadde den kunnet fortelle hvis den hadde hatt munn og mæle.  Den var kanskje et ungt tre da Svartedauden gikk gjennom Rælingen og la over halvparten av menneskene på gårdene døde bak seg.  Da Reformasjonen ble gjennomført i 1537 var den allerede par hundre år.  Den stod der da Karl XII kom forbi med sine soldater.  Den kunne fortalt om livet på husmannsplassen Egelund som lå rett ved – hvor vi møter de første menneskene i 1726. Treet hørte de fortvilte skrikene fra kona nede på Årnes da hun mistet fire sønner av meslinger i løpet av noen uker i 1887.  Hektnereika har sett folk i bygda komme og gå lenger enn noe annet levende i Rælingen. På begynnelsen av 1900-tallet var den fortsatt så stor at det var bygget et lysthus i den.  Rett ved lå en brønn røttene kunne suge opp vann fra.  Nå er det snart slutt.  Alt har sin tid.  En til å plante, og en til å rykke opp.