Søk etter løype:





 
Gå tilbake til løype

Post 19 Bygdetunet

Post 19 Bygdetunet

Hovedbygningen rundt århundreskiftet

Post 19 Bygdetunet

Hovedbygningen ca 1920

Post 19 Bygdetunet

Tunet med gamlevegen

I 1947 ville bonden på Søndre Fjerdingby, Johan Haug, rive den gamle hovedbygningen på gården.  Kommunen mente stedet ville bli et ideelt bygdetun og kjøpte i 1951 den gamle hovedbygningen, stabburet og noen dekar jord til gårdsplass, hage og parkeringsplass.  Bygningen er godt bevart og fremstår som svært autentisk.  I storstua er tømmerveggene slik de har vært i alle år, og de andre rommene har også sin opprinnelige panel i behold.  Noen av vinduene er dessverre blitt byttet ut i de senere år, og i 1970 ble en ny trapp til loftet bygget i kjøkkenet.

 

Bygdetunet ble driftet av en kommunalt oppnevnt nemnd som startet sitt arbeid i 1952.  Det var allerede fra starten en visjon om at huset skulle være et levende museum og at hustes første etasje skulle innredes slik det var på 1800-tallet med møbler og gjenstander.  Interessen for bygdetunet viste seg å være stor i bygda, og folk gav villig både bruksgjenstander og møbler.  I 1967 var møbleringen og registreringen av gjenstandene kommet såpass langt at man kunne åpne bygdetunnet som ”Rælingens Storstue”.  Samme år ble det også satt opp et gjerde rundt eiendommen.  I 1973 ble det ansatt fast omviser og museet fikk faste åpningstider

 

I 1991 førte omlegginger i den kommunale forvaltning til at Rælingen Historielag fikk ansvaret for publikumstjenesten og for den daglige og museumsfaglige drift av bygdetunet.  Museet var da også blitt en del av museumstrukturen i Akershus, tilknyttet det som den gang het Forbundsmuseet i Akershus.  Denne ordningen er i behold i dag; Bygdetunet er nå en del av den konsoliderte museumstrukturen i Akershus.    I løpet av de senere år har Historielaget også oppført to hus på dugnad.  Det er Svingen, ei husmannsstue fra Nordbydalen og Landhandleriet, en kopi/rekonstruksjon av et gammelt, lite landhandleri fra tiden 1900-1930.  Sammen gir dette et godt publikumstilbud, og både Svingen og Landhandleriet er hus man kan bruke mer aktivt og uten de reservasjoner som de antikvariske hensyn legger på hovedbygningen.

 

Samlingene gir et bilde av hvordan et relativt stort gårdshus kunne være innredet på 1800-tallet, og viser dessuten et stort utvalg av håndverksredskap og et lite, men komplett skomakerverksted.  Tradisjonell og moderne husflid er også faste tema i utstillingene.  Landhandleriet er så godt som komplett utstyrt med gjenstander, mens Svingen i første rekke brukes til husflids- og håndarbeidsutstillinger og sommeren og noe møteaktivitet om vinteren.

 

Side-alternativer