Post 17 Styvingstre
Almetre brukt som fôrtilskudd til dyrene og til barkebrød i 1813
Almegubben tegnet av Elsa Svendsen
Denne deformerte almen er et styvingstre, eller en almegubbe. På ettervinteren ble det knapphet på høy til dyrene. Bøndene brukte derfor tørket løv for å drøye fôret. De hogg unge og løvrike greiner av treet, buntet dem sammen og lot dem tørke på låven. Etter år med slik lauving ble trærne deformerte. Stammen ble tykk og kort, og splittet seg opp i mange, løvrike greiner. Dette styvingstreet er et av svært få som fortsatt finnes i Rælingen. Tradisjonen sier at barken fra dette treet ble brukt til barkebrødsmel i de harde nødsårene rundt 1813. Ytterbarken ble fjernet, og innerbarken ble finhakket, tørket og mal til mel. Almebarken egnet seg best til menneskemat. Den manglet harpiks, hadde lite garvesyre og inneholdt stivelse og egghvitestoffer i store mengder. Barkebrød var tung kost, som kunne føre til magebesvær og dødsfall.
