43 Årnes

Årnes betyr ”Neset ved åa”, eller ”elveneset”.  Gården har samme alder som Hektner.  I vikingtiden ble den delt i to, men den nordre delen ble lagt øde etter Svartedauen.  Tidligere var vann og elver de viktigste kommunikasjonsårene.  Vann bandt sammen, i dag skiller det.  Årnes lå derfor sentralt til ved den viktige ferdselsåren Øyeren og Glomma.  Fra 1600-tallet og et par hundre år frem i tid var Årnes et sentrum for trafikk og annen virksomhet.  Her var det gjestgiveri og skysstasjon for langveisfarende.  Om vinteren kjørte man over isen, om sommeren gikk det i tørre perioder en snarveg mellom Flateby (Stranda) i Enebakk og Årnes, den såkalte strandvegen, over de tørre leirene.  Skulle man over elva til Fet, ble båtene rodd fra Buret i den strie strømmen over til Fet kirke.  Etter 1850 var det også dampskipsbrygge på Årnes.  Her gikk dessuten vintervegen (plogvegen) ut og over isen videre mot Enebakk.  Etter å ha rastet på Årnes, har de reisende så dradd vegen gjennom den gamle eikelunden på Eiketoppen og fortsatt videre opp gjennom bygda på kongevegen.  Gjestgiveriet ble  lagt ned i 1863.  Det var også tingstue på Årnes, hvor allmuen møttes sammen med prest, fut, sorenskriver og bondelensmann for å høre kongelige forordninger, bli dømt for brudd mot kirke, stat og sine naboer og rett og slett for å høre nytt og treffe kjente.  Bøndene på Årnes har vært av de få i Rælingen som drev med fiske.  Vi hører stadig om ruser og fiskevad i skiftemateriale fra gården.  Kanskje har fisk vært en del av menytilbudet i gjestgiveriet?