Oppfinnelser

Vi smiler kanskje litt av gamle dagers teknikk og kan mene at nåtidens ingeniører og naturvitenskapens menn og kvinner står bak de største oppfinnelser. Det vil være en stor feilslutning. Oppfinnelser bygger på hverandre som stein på stein i et byggverk. Grunnmuren i byggverket kan være lagt så langt tilbake i tid at forløpet fortaper seg i historiens tåke. Til oppfinnelsene hører også den innsikten som er forankret i organiseringen av byggingen. For Samkult har vi et godt eksempel i postvesenet som forutsatte tekniske oppfinnelser organisert omkring transport av post over store avstander.

Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, men i begynnelsen fantes i Norge bare noen få kilometer med vei farbar med hest og vogn. De geografiske, topografiske og klimatiske utfordringene var formidable. Av den grunn fantes tidlig på 1600-tallet praktisk talt ikke vogner med hjul i Norge selv om oppfinnelsen av hjulet var flere tusen år gammel.

Hjulet ble oppfunnet i Mesopotamia (dagens Irak) sannsynligvis i det fjerde årtusen før Kristi fødsel (f Kr). Det finnes mange gamle avbildninger av hjul og vogn. Det første bildet viser en komplett vogn med hjul og eiker fra 5.-7. århundret før Kristi fødsel. Vognen er funnet i en gravhaug i en keltisk festning i Syd-Tyskland (Heuneburg) sammen med en mann og en kvinne.

Romerne anla tusenvis av kilometer med brolagt vei som ledd i deres forsvarsstrategi. Først etter at vi i Norge begynte å få veier kjørbare med hest og vogn omkring 1700 etter Kristi fødsel (e Kr), kunne vogner tas i bruk i større grad også i Norge. Samtidig måtte kunsten å bygge vogn med hjul utvikles. Det ble smedens oppgave.

I det følgende har vi listet opp noen gamle tekniske landevinninger for å vise at det går en ubrutt kjede av oppfinnelser frem mot dagens tilstand. 

Vannhjulet kjente man til i oldtiden.

Dammer og demninger førte til de første store kulturelle dugnader, årtusener før vår tid.

Sadel og enkelt seletøy var i bruk allerede 4 000 år f Kr.

Stigbøylen og bissel kom i bruk 300 år f Kr.

Bogtreet ble utviklet omkring 100 år e Kr, mens hesteskoen kom i bruk fra 1000- tallet.

Vendeplogen (plog med vendebord) trukket av 2-4 okser ble brukt allerede i vikingtiden.

Romerne ble kjent for sine aquadukter og viadukter. Et enkeltstående eksempel kan være en viadukt fra 300 e Kr. Den fraktet 200 000 kubikkmeter vann pr døgn i en lengde på 87 km og med fallhøyde på 428 m.

Amfiteater i fjell med 22 000 sitteplasser fra omkring Kristi fødsel.                             

Fyrtårnet i Aleksandria fra 500 år e Kr med en høyde på 100 meter.                                      

Katedralen i Strasbourg fra 1200-tallet, det høyeste bygget i hundrevis av år inntil Eiffeltårnet i Paris ble bygd.

Boktrykkerkunsten kom i 1440, men papiret hadde allerede vært i bruk fra 900 e Kr i Europa.   

Pumper ble utviklet fra 1600-tallet og kom til å bety mye for allslags industri.          

Dampmaskinene ble bygget fra 1800-tallet på James Watts teorier om damp.                

Litteratur:

Medieval Technology and Social Change. White, MIT Press 1962.                                   

Byggarna, Teknik och kultur från vasshus och pyramid. Gøsta E Sandstrøm, Stockholm 1968.

Technologisches Wörterbuch. Johan K G Jacobson 1781-1795.                                            

The Ancient Engineers. L Sprague de Canys, Ballantine Books 1974.                                     

Teknikk og samfunn. Teknologiens rolle i den samfunnsmessige utvikling. Helmer Dahl, Bergen 1979.         

Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst. Helmer Dahl 1984.