Store dansk-norske forfattere

Ludvig Holberg var født i Bergen og tok teologisk embetseksamen i København i 1704. Han fikk skrapet sammen midler til flere studieturer utenlands og disse ga ham godt innblikk i datidens europeiske åndsliv. Han utga i disse årene vitenskapelige verker om historiske emner og rettsfilosofi og fikk i 1717 et professorat i metafysikk ved universitetet i København. Dette var et emne han avskydde, men i 1720 ble han professor i latin og endelig i 1730 professor i historie.

For ettertiden er det nok Holbergs skjønnlitterære forfatterskap som er mest kjent. Under pseudonym skrev han samfunnssatire og en rekke komedier. Selv om Holberg selv anså sine historiske verker som sin viktigste produksjon, er det de mange komedier som ettertiden fortsatt har et levende forhold til: som komediene Den politiske Kandestøper,  Jeppe på Bierget, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Tidlig på 1740-tallet skrev han en utopisk roman Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Utover på 1740-tallet fulgte flere historiske verker. Han betraktes i litteraturen som en forfatter av europeisk format og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk.

Holberg skaffet seg en betydelig formue gjennom sine arbeider og satte formuen i jordegods. Han testamenterte formuen til Sorø Akademi og ble for denne velgjerningen utnevnt til baron. Han døde i 1754. 

Johan Herman Wessel var født 1742 i Vestby. Etter studenteksamen begynte han å studere ved Universitetet i København, men tok aldri noen avsluttende eksamen. Han skaffet seg midler til livets opphold ved å undervise i språk. Ellers levde han et lystig liv blant unge litterært interesserte landsmenn. I 1772 var han med og stiftet Det norske Selskab og ble sentral i denne løsslupne studentforeningen. De holdt seg kanskje mest i Læderstrede i Madam Juehls Kaffehus.

Hans største verk er ”Kiælighed uden Strømper”, som ble en kjempesuksess. Kjent er også ”Smeden og Bageren”, ”Hundemordet” og hans eget epigram: ”Han aad og drak, var aldri glad/ Hans Støvlehæle gikk han skæve/ Han ingen Ting bestille gad/Til sist han gad ej heller ikke leve”. Det er skrevet om Wessel at i komisk kraft står hans arbeider på høyde med Holbergs beste arbeider og språklig sett er de uovertrufne i norsk litteratur.

De siste årene i Wessels liv var vanskelige, han kunne være nedbrutt og led ofte økonomisk nød. Han døde i 1785.

Det norske Selskab var en herreklubb med livlige møter med taler, sang og diskusjoner, diktresitasjoner, improvisasjoner og relativt jevne inntak av punsj. Klubben var oppe i over 100 medlemmer. Medlemmene sto sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet, og flere av dikterne sto i en klassisistisk tradisjon med hyllest av norske bønder. Klubben ble oppløst i 1813 etter at kampen om et eget norsk universitet var vunnet. I 1885 ble det reist et monument over Wessel på Wessels plass i Kristiania.

I maleriet av Det norske Selskab (se bilde 3) skal mannen med hevet glass forestille Johan Herman Wessel, og personen med rød jakke er Johan Nordahl Brun. Bak Wessel står vertinnen madame Juehl.