Om hvordan navnet Norge kan ha blitt skapt
Navnet på landområdet som vi kaller Norge, kan ha blitt skapt av sjøfareren og kjøpmannen Ottar av Hålogaland. Han fortalte den engelske kongen Alfred den store om sin reise ca år 890. Beretningen til Ottar ble føyd inn i kong Alfreds verdenshistorie. Sentrum var Avaldsnes ved Karmsund der også landets forsvar ble til.
Ottar av Hålogaland berettet sin reise for kong Alfred som tok bereningen inn i sin verdenshistorie.
Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfareren og kjøpmannen Ottar av Hålogaland. Han fortalte Englands konge Alfred den store, se bilde 3, om sin reise ca år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kong Alfred utvidet teksten med reiseskildringer fra Ottar fra Hålogaland og Wulfstan fra Hedeby.
Ottar reiste langs hele kysten mellom Kvitsjøen og Skiringssal, en handelsplass eller kaupang, som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, fem kilometer utenfor Larvik sentrum. Han reiste videre til London via Hedeby, et lite sted i Slesvig, like sør for grensen til Danmark og kjent som kaupang under vikingtida. Hedeby regnes som den første middelalderbyen i Nord-Europa og tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjø-områdene og Baltikum. Ottars reise er gjengitt på bilde 2.
Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvej/Norvegir, og det kan ha gitt grunnlag for Norway (engelsk) og Norwegen (tysk).
Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Norvegen oppsto. Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård, se bilde 1. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to vikingskipsfunn - det ene på størrelse med Osebergskipet, og mange andre fornminner. Professor Magnus Olsen går da også så langt at han karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie knyttet til vegen mot nord, eller Nordvegen som etter hvert ble navnet på landet.
Professor Magnus Olsen skriver om navnet Nordvegen: ”Det er leia her, fra Skudefjorden opp gjennom Karmsundet og videre nordover som først har båret Norgesnavnet, Nordvegen, vegen mot nord. Det er denne skipsleia som har gitt landet dette navnet, og som statsnavn har det vesentlig først vært nyttet om det vestnorske riket.” Derfor var det ikke unaturlig i flere hundreår å kalle vestlendingene for nordmenn når de gjestet Øst-Norge.
Landet måtte forsvares, åpent som det lå i alle himmelretninger. Sitat fra Wikipedia: ”Organisert militærvesen i Noreg kan sporast attende til kongehirden og leidangen. Tidlegare vart væpna styrker sett opp tilfeldig, men i 954 vann Håkon den gode over Eirikssønnene og deira allierte, i eit slag som stod ved Avaldsnes på Karmøy. Heimskringla fortel at Håkon skreiv i lova at over heile landet langs med sjøen, så langt opp i elva som laksen gjekk, så skulle landet delast inn etter «skipreider». Bøndene i eitt skipreide måtte byggje og ruste opp eit seilskip.
Det var 270 skipreider i 1277. Skipsreiden skulle sendast ut då det var allmenning. Allmenning skulle sendast ut når det var fiendlege styrker i landet. Det siste toktet til leidangen vi veit noko om er då dronning Margrete kalla ut leidangen i 1393 i nokre bygder på austlandet. Det var for å forsvare landet mot styrker frå den tyske Hansaen, som då var i strid med Danmark-Noreg.”
Link:
Munken Orosius: http://wikipedia/orosius
Kong Alfred den store av Wessex og Kent: Wikipedia
Kaupangen i Skiringssal: http://no.wikipedia.org/wiki.kaupangen
Wulfstan fra Hedeby: http://no.wikipedia.org/wiki/.wulfstan/hedeby
Karmsundet og Norvegen: http://no.wikipedia.org/wiki/karm
http://nn.wikipedia.org/wiki/Det_norske_forsvaret

