Mynt, mål, vekt og tid

Mynt: Historien om norske mynter startet i 995 da Olav Tryggvason lot prege (slå) de første norske myntene med sitt segl. Mynt skal både være byttemiddel i handel og verdigjenstand, og kongemakten så naturligvis de mulighetene som lå i en rett til å prege mynter. Kong Kristian IV som grunnla Kongsberg by i 1624, skaffet seg monopol på sølvutvinningen fra gruvene. Bilde 1 viser den første norske daler fra ”Mynten” i Kristiania i 1628.

Sølvdaleren, opprinnelig også kjent som riksdaler, hadde en stabil sølvvekt og dermed også stabil verdi. Den var opprinnelig inndelt i 96 skilling. Småmyntene ble imidlertid preget med synkende sølvinnhold og falt derfor i verdi. Småmyntene som var det normale byttemiddel for folk flest, fikk en regningsmynt som het kurantdaler. I 1794 ble verdiforholdet mellom sølvdaleren eller spesidaleren som er det mest kjente navnet på mynten og kurantdaleren satt til 5:4. Da måtte en spesidaler betales med 5/4 kurantdaler mynt det vil si 120 skilling. 

Småmyntene var det normale byttemiddel for folk flest, og det fantes flere slags mynter, således helt ned til 2 skilling. En mynt på 24 skilling ble også betegnet ort, og det gikk føgelig 5 ort på en spesidaler. En annen kjent mynt ble betegnet mark og hadde en verdi på 16 skilling. Siden småmyntene hadde funksjon som byttemiddel, måtte det finnes så mange slags mynter at de var tilstrekkelige ved kjøp og salg. Et brev på 10 skilling, se nedenfor, kunne således betales med 2 og 8 skilling mynt.

Lønnsnivå og priser gjorde skilling til en viktig mynt. Etter postforordningen fra 1653 kostet det 10 skilling å sende et brev fra Kristiania til København, Stavanger, Bergen og Trondheim og 4 skilling til Moss og Bragernes. Hundre år senere kostet brevet på de samme lange avstandene 6 skillinger og til Moss og Bragernes 2 skilling. Portoen sank etter hvert som posten ble mer utbredt og Postverket tjente mer penger.

For å kunne sammenligne portoen med lønnsnivå, kan det nevnes at en bergmann (arbeider) på Kongsberg på 1600-tallet tjente omtrent 20 skilling om dagen, altså nok til 2 brev over lange avstander. En ku kostet omtrent 3 spesidaler.

I 1736 ble Kurantbanken i København opprettet, og den begynte å trykke pengesedler som er kjent under navnet bancosedler. Disse pengesedlene fikk etterhvert stor utbredelse og ble i økende grad sendt med posten. De ble betegnet riksdaler kurant.

Pengesedler kan føre til større ustabilitet i pengeverdi, slik vi kjenner så altfor godt fra egen tid. Under de allierte maktenes krig mot Napoleon  og med Danmark-Norge på Napoleons side gikk den dansk-norske staten bankerott, og det ble i 1813 innført en ny hovedmynt som het riksbankdaler som ble verdsatt til 0,5 spesidaler.

Mål: Det fantes mål på lengde, avstand, areal og volum. Vi skal gi noen eksempler som vi kan støte på i løypepostene.

Et av de mest benyttede lengdemålene i Samkult er begrepet landmil som tilsvarte 18 000 alen. En alen var 62,74 cm slik at landmilen ble 11,3 km. Noen steder kan vi finne fjerding vei som tilsvarte ¼ landmil. Langs hovedveiene ble det satt opp milesteiner for å markere avstander, se bilde 2. Et annet viktig begrep var sjømil som tilsvarte 4 kvartmil eller 4 nautiske mil. En nautisk mil var 1852 meter slik at sjømilen svarte til 7408 meter.

Veiholdet i unionstiden bygget på egeninnsats fra bøndenes side for å holde en vei i forsvarlig stand, se løypeposten Veihold og ferdsel i unionstiden med Danmark. En reform i veholdet ble satt ut i livet på slutten av 1600-tallet. Den gikk ut på at hver bondegård skulle få et bestemt veistykke å vedlikeholde. Rodeinndeling er ordningen kjent som, og veistykkene ble merket. Rode er et lengdemål og en rode tilsvarte 5 alen (3,14 meter).

Volummål var det mange av. 1 tønne korn tilsvarte 148 liter (Østlandet), 1 fisketønne (også smørtønne) 116 liter og 1 malmtønne 247 liter.

Gårdsverdier ble også uttrykt i volum.  1 tønne land tilsvarte 4 mål land. 1 mål tilsvarte 984,3 m²  slik at 1 tønne land tilsvarte 3 937 m².

Om man skulle drikke øl og brennevin, var det godt å vite at 1 pott tilsvarte 4 peler. Siden 1 pel rommet 2,413 desiliter, ble en pott 0,965 liter.

I sjøfart ble tonnasje uttrykt i både i volum og i vekt. Grunnenheten var kommerselest som tilsvarte 2,08 registertonn. Som vektenhet tilsvarte 1 kommerselest 2955 kg. 1 kommerselest trelast tilsvarte 5 kubikkmeter. Bilde 3 viser behandling av trelast på havna i Bragernes.

Vekt: Apotekene var tidlig ute med vekter som var vesentlige ved dosering av medisiner. Apoteket i Bergen hadde slike vekter allerede på 1500-tallet. Det er landets eldste bedrift og har vært i kontinuerlig drift siden 1595 da apoteket fikk bevilling til drift av Kong Kristian IV.  Apoteket har sin forløper i det første apoteket som ble åpnet i 1588.

Noen eksempler på vekter: 1 bismerpund tilsvarte 12 pund (6 kg), 1 lispund tilsvarte 16 pund (8 kg) og 1 våg veide 3 bismerpund (17,9 kg). Grunnenheten (skål)pund tilsvarte 498 gram og 1 mark tilsvarte 249 gram. 

Tid: Den gregorianske kalender er den internasjonalt mest brukte kalenderen. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i 46 f.Kr. I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen tatt i bruk fra år 1700 ved at man sløyfet datoene mellom 18. februar og 1. mars.

Litteratur:

Norges Offisielle Statistikk (NOS): Historisk stastistikk 1968

Aschehoug k-leksikon 1974

http://de.wikipedia.org/wiki/Joachimstaler  http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Gamle_m%C3%A5leenheter  Gregoriansk kalender, se Store Norske Konversasjonsleksikon