Reiseskildringer om Norge fra slutten av 1700-tallet
I perioden vi behandler i Samkult 1 (1647-1814), fantes et skyssvesen for at folk skulle komme frem på en ordnet måte dersom de ikke kunne lage et privat opplegg. Myndighetene utpekte bondegårder som stilte med hest, og utover på 1700-tallet også med vogn. Hest og vogn ble leid ut for reise mellom to skysskifter, deretter ble hest og vogn ført tilbake til utgangsstedet av en skyssgutt som fulgte med på reisen. Avstanden mellom diss skysskiftene kunne være 10-15 km, på fjellovergangene betydelig lengre. I løypeposten skriver vi om tre reiseskildringer fra slutten av 1700-tallet.
Mary Wallstonecraft, kjent britisk feminist og forfatter
Thomas Robert Malthus, samfunnsforsker av verdensklasse
Matematikkbroen i Cambridge der Edward Daniel Clarke var professor i geologi
Min nordiske reise (1795) av Mary Wollstonecraft
Mary reiste i forretningsøyemed og var rikelig utstyrt med engelske penger. Hun kom sommerstid med engelsk skip til Göteborg med sin lille datter og en ledsager. Mary benyttet skyssvesenet: hest, karjol og et forbud som ble sendt dagen før med bestilling av hest og vogn på neste skysstasjon. Vertshusene fant hun akseptable, maten likte hun ikke og sengene var ukomfortable. Bohus hadde hun fått vite var et av de fattigste strøkene i Sverige.
Ifølge Mary måtte hun forsere noen av de steileste fjellene i Sverige for å komme ned til fergeleiet ved Svinesund. Fergemannen hadde det ikke travelt, og Mary måtte vente lenge og vel på å bli satt over. Fra Svinesund er det kort vei til Fredrikshald, som hun ville se. Deretter returnerte hun til Strömstad. Hun greide hele etappen tur/retur på et døgn. Fra Strömstad leide hun båt over til Larvik, en tur som tok en dag. Så leiet hun hest, vogn og kusk (beruset) som kjørte henne til Tønsberg på meget gode veier, skriver hun.
Landskapet var bølgende og flatt og virket fruktbart i stor kontrast til Bohus. I Tønsberg fant hun også et godt vertshus og hun hadde forretninger med borgermesteren før hun dro tilbake til Larvik. Derfra skulle hun til Risør som den gangen het Øster-Risør, men dit gikk det ikke vei. Hun kom til Helgeroa og derfra var det å leie båt. Turen ble lang, og hun overnattet på et lite sted hvor hun fant et krypinn (Portør). Risør karakteriserte hun som et lite sted med noen hus som klynget seg fast til steile klipper. Noen planker dannet gangveier mellom husene. Veien videre til Arendal hadde hun fått vite var så dårlig at bare en hest med møye kunne benytte den. Så returnerte hun til Vestfold der hun fortsatte hun langs kysten av fruktbare Vestfold. Byen Horten fantes ikke den gangen, og Mary skrev bare om fergen som satte henne over til Moss.
Fra Moss dro hun landeveien mot Kristiania. Nedkjørselen til byen gjorde et mektig inntrykk, men hun mente at fremstillingen av alun hadde ødelagt landskapet. Hun fant et vertshus som hun tok inn i og hun ga byen karakteristikk som ren og ordentlig. Etter et sosialt liv i byen dro hun tilbake til Göteborg og videre til København.
Reisedagbok fra Norge 1799 av Thomas Robert Malthus
Fire engelskmenn la ut på en større reise sammen, men delte seg i to grupper. To av dem beskrev sine reiser, Malthus var den ene og Clarke den andre. Begge var vitenskapsmenn. Reisedagboken rommer daglige observasjoner om temperatur, vind og vær og hvordan de enkelte skysskiftene var, standard og priser på gjestgiveriene og overnattingsstedene foruten analyser og vurderinger av folk og land. Beretningen gir et godt innblikk i hvilke observasjoner en fremtredende samfunnsforsker den gangen var opptatt av.
Malthus og hans reisekamerat kom inn over Svinesund, tok en avstikker til Fredrikshald for å fortsette til Kristiania, tok så en tur til Kongsberg og tilbake til Kristiania. Deretter dro de til Trondheim over Dovre og tilbake ned Østerdalen til Kongsvinger før de fortsatte inn i Sverige.
Malthus måtte også se den storartede Sarpsfossen og kom som Mary med bemerkningen om visuell forurensning ved synet av sagbrukene ved fossen.
Reise i Norge 1799 av Edward Daniel Clarke
Clarke kom inn til Norge over Brekken ved Aursunden og via Røros dro han til Trondheim. Han dro så til Kristiania over Dovre, gjennom Gudbrandsdalen, på vestsiden av Mjøsa og gjennom Hurdalen. Som Malthus tok han en avstikker til Kongsberg og dro så over Romerike til Kongsvinger og Magnor.
Da Clarke besøkte Kongsberg, var sølvverket på vei til å bli stengt for noen år på grunn av manglende sølvfunn. Clarke beskriver derfor byen i dystre farger og fant en mengde tiggere.
Som Malthus ble han begeistret for land og folk, men gjestgiveriene får gjennomgående dårlig attest. Positivt unntak opplevde Clarke i Kristiania og i Trondheim der gater var brede og godt brolagt. Der fant han innkvartering av beste slag, også på Tofte, men han hadde negativ opplevelser med skyssvesenet. Veien over grensen til Røros var meget dårlig, men som Clarke bemerker ”De to nasjonenes politikk er ikke å fremme samkvem over grensen”.
Nyttig link:
http://en.openarchives.gr/contributor/48546
