Fra renessanse til barokk og rokokko

Med renessansen fra 1500-tallet skjedde ikke bare en sterk teknisk utvikling i Europa, men også en usedvanlig rik kulturell utvikling som kom noe senere til Norge enn i Europa ellers.  Renessansen satte mennesket i sentrum, avviste dogmer og skapte framskritt innen kunst og vitenskap.

Med renessansen kom mennesket i sentrum i stedet for Gud. Verdslig litteratur vokste frem med politiske tema. Innen kunsten ble tradisjonene og stivheten i gotiske helgenskulpturer avløst av renessansens uttrykksformer. Kirkens monopol som oppdragsgiver forsvant og verdslige oppdragsgivere ble stadig viktigere. Innen arkitekturen forsvant gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni. Vitenskapsmenn stilte spørsmål ved kirkens dogmer og skapte framskritt innen astronomi, matematikk og fysikk. En varig endringsprosess i Europa ble resultatet.

I et avsides land med økonomiske problemer og politisk avhengig av Danmark som Norge den gangen var, kom renessansen sent til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Vi fikk små miljøer som stavangerhumanistene og bergenshumanistene og noen få monumentale byggverk som Rosenkranztårnet i Bergen og Akershus festning i Oslo.

Neste store stilart – barokken - kom til Norge på 1600-tallet og gjenspeiles i akantusbarokk og kirkeinventar. Hundre år senere var fransk løvbarokk i  full blomst med viktige monumentalbygg som Baroniet i Rosendal og Stiftsgården i Trondheim. Kjente byplaner er Trondheim ved general Cicignon, kvadraturene i Kristiansand og Rådhuskvartalet under Akershus festning i Oslo.

Vi skal ikke forsøke å summere opp barokkens uttrykksformer annet enn i byplanleggingen. Barokken representerer en periode med store akser og plasser, og flere bygg i sammenheng skulle innordnes i en helhet for å danne et arkitektonisk rom.

Rokokko fulgte deretter fra midten av 1700-tallet, preget av asymmetriske former og elegante kurver, lyse farger og naturmotiver. Gode eksempler fra Norge er Damsgård Hovedgård (Bergen) og interiøret i Kongsberg kirke fra 1761 som selve hovedverket i norsk rokokko.

Romantikken avløste rokokko tidlig på 1800-tallet. Johan Christian Dahl satte en kunstnerisk standard som også plasserte Norge på kartet i Europa. En annen personlighet var Adolph Tidemand som var opptatt av å skildre det ekte norske.

Stilartene kom til uttrykk i produkter fra norske håndverks- og industribedrifter. Et fremtredende eksempel var Nøstetangen Bruk i Hokksund der man på 1700-tallet var avhengig av ferge for å komme over Drammenselva. Like ved fergestedet lå ”Glas-Pusteriet” som i vår tid er bedre kjent som Nøstetangen Glasværk. Det ble etablert av Det norske Kompani i København i 1739 ”med formål  arbeide  for bedre utnyttelse av naturrikdommene i Norge”. Verket utviklet seg etter hvert til å bli et av de ledende glasverk i Europa med prektige produkter som Eremitage-pokalen og lysekronene i Kongsberg kirke. Gruvedrift i Eiker og Kongsberg gjorde det vanskelig å skaffe tilstrekkelig brensel til glasshytta og den ble i 1777 flyttet til Hurdal. I Hokksund er det fortsatt mulig å besøke et museum etter ”Glas-Pusteriets” virksomhet på 1700-tallet.

Etter gjennomgangen kan det være opplysende å hevde at overgang fra en stilart til en annen er ikke noe som foregår harmonisk og friksjonsfritt. Det nye skapes som reaksjon på det gamle, men like fullt legger den gamle stilart grenser og skranker på evolusjonen.

Linker:

Renessansen: http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

Barokken: http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken

Rokokko: http://no.wikipedia.org/wiki/Rokokko

Kunstarter: http://no.wikipwedia.org/wiki/Kunstart