SAMKULT 1 løype 1: København-grensen til Norge
-
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
- Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover. Frem til 1758 ble posten sendt over Krokstrand ved Iddefjorden, deretter ble Svinesund permanent overfartssted for posten.
- 55.6926809133 12.586555481
-
Forandring den gangen som nå
- Den gangen som nå var maktfordeling, regioninndeling, postvesen og hovedveinett under forandring. Ledergruppen for Samkult (Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb og Nils Skarra) har i tillegg til den historiske analysen av perioden 1647-1814 også ønsket å vise at samfunnet i dag gjennomgår forandringsprosesser, og at erfaringer fra fortiden kan være nyttige både for å forstå og påvirke prosessene. Disse erfaringene er de sentrale elementene i denne løypeposten.
- 59.9032295257 10.7394790649
-
- Samferdsel
-
København-grensen til Norge
- Mot slutten av sin regjeringstid førte kong Kristian IV krig mot svenskene. Den kom han dårlig fra. Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte Norge avstå Jemtland og Herjedalen, og Danmark måtte blant annet forpakte bort Halland for en periode på 30 år. Da Postverket ble opprettet i 1647, hørte derfor allerede noe av Vest-Sverige inn under Sverige, resten gikk tapt ved fredsslutningen i København i 1660. I fredstider frem til 1758 ble posten rodd over Iddefjorden ved Krokstrand. Det var stedet for grensepassering for posten, deretter ble den fraktet med fergemannen over Svinesund.
- 59.0051318 11.4348768
-
- Samferdsel
-
Om hvordan navnet Norge kan ha blitt skapt
- Navnet på landområdet som vi kaller Norge, kan ha blitt skapt av sjøfareren og kjøpmannen Ottar av Hålogaland. Han fortalte den engelske kongen Alfred den store om sin reise ca år 890. Beretningen til Ottar ble føyd inn i kong Alfreds verdenshistorie. Sentrum var Avaldsnes ved Karmsund der også landets forsvar ble til.
- 59.9056397245 10.7442855835
-
- Samferdsel
-
Vei og lov
- Vei har eksistert fra uminnelige tider, lover som regulerer veien er av mye nyere dato. Kong Magnus med tilnavnet Lagabøter fikk laget Norges første landslov i 1274. Den har et kapittel om vei og landskap. I 1276 kom en egen lov om byer. Kong Kristian IV utga en landslov i 1604 og kong Kristian V en landslov i 1687, men begge lovverkene hadde få nyheter utover innholdet hos Magnus Lagabøter. Først i 1824 kom landets første veilov.
- 59.9061561729 10.7466888428
-
- Samferdsel
-
Litteratur til historiegransking
- Historie er et populært fag som har produsert mengder av stoff. Ikke minst er 1600- og 1700 årene satt under lupen.Det er umulig å henvise til alt materialet vi har benyttet i Samkult. Vi har i hver løype henvist til den spesiallitteraturen som har blitt benyttet i den løypen. I denne løypeposten har vi gjengitt annen litteratur vi har hatt til vår disposisjon. Det gjelder bibliografier, oppslagsverk og bøker som vi har lagt inn i en liste, det meste hentet fra "Leksikon: Hovedside/Kilder-lokalhistoriewiki.no
- 59.9065004674 10.74634552
-
- Samferdsel
-
Mynt, mål, vekt og tid
- Mynt, mål og vekt endrer seg med tiden. Wikipedia har 128 sider om «Gamle måleenheter» fra Norge. I denne løypeposten har vi det beskjedne siktemålet å omtale viktige størrelser vi anvender i de enkelte løypene og løypeposter.
- 59.9027130318 10.7446289062
-
- Samferdsel
-
Fra renessanse til barokk og rokokko
- Med renessansen fra 1500-tallet skjedde ikke bare en sterk teknisk utvikling i Europa, men også en usedvanlig rik kulturell utvikling som kom noe senere til Norge enn i Europa ellers. Renessansen satte mennesket i sentrum, avviste dogmer og skapte framskritt innen kunst og vitenskap. Etter renessansen fulgte barokk, deretter rokokko og begynnelsen til romantikk innen unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814
- 59.903057362 10.7425689697
-
- Samferdsel
- Kulturhistorie
-
Behov og tilgang på energi
- I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge, og i 1822 passerte folketallet én million. Bruken av energi ble imidlertid mangedoblet. På 1400 tallet brukte hver innbygger 25 000 kcal/døgn, på 1800-tallet 75 000 kcal og i dag opp mot 250 000 kcal. Høy kreativitet og viktige oppfinnelser som seletøy, sadel, hestesko og hjul bidro til å dekke behov, og teknologi var grunnlaget for fremskritt, den gangen som nå.
- 59.9042624895 10.7411956787
-
- Industrihistorie
- Samferdsel
-
Store dansk-norske forfattere
- Dansk-norsk felleslitteratur hadde mange store navn, noen også med norsk opprinnelse. I løypeposten omtales to slike forfattere: Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel.
- 55.6911328223 12.5800323486
-
- Kulturhistorie
-
Reiseskildringer om Norge fra slutten av 1700-tallet
- I perioden vi behandler i Samkult 1 (1647-1814), fantes et skyssvesen for at folk skulle komme frem på en ordnet måte dersom de ikke kunne lage et privat opplegg. Myndighetene utpekte bondegårder som stilte med hest, og utover på 1700-tallet også med vogn. Hest og vogn ble leid ut for reise mellom to skysskifter, deretter ble hest og vogn ført tilbake til utgangsstedet av en skyssgutt som fulgte med på reisen. Avstanden mellom diss skysskiftene kunne være 10-15 km, på fjellovergangene betydelig lengre. I løypeposten skriver vi om tre reiseskildringer fra slutten av 1700-tallet.
- 59.9095989571 10.7298660278
-
- Samferdsel
-
Veihold og ferdsel i unionstiden med Danmark
- Landsloven til kong Magnus Lagabøter fra 1274 hadde bestemmelser om anlegg og vedlikehold av veier. Den gangen og i mange etterfølgende århundrer fantes i praksis ikke veier som kunne kjøres med hest og vogn. Den første lengre kjørevei ble veien mellom Kongsberg og Hokksund på 30 km fra 1627.
- 59.9104595973 10.726776123
-
- Samferdsel
-
Kjøreredskap i unionstiden med Danmark
- Sleden var i århundrer det eneste kjøreredskapet vinter som sommer. Veinett, værforhold og kjøreredskap sammen med lange vintere gjorde transport på meier til løsningen. Sist på 1700-tallet kom hjuldoninger på oppgraderte veier i vanlig bruk.
- 59.9104595973 10.7312393188
-
- Samferdsel
-
Oppfinnelser
- Oppfinnelser har hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet og den levestandarden vi har i dag. I denne løypeposten tar vi et raskt tilbakeblikk på noen oppfinnelser for å underbygge påstanden om hvor viktig oppfinnelser kan være.
- 59.9095989571 10.7302093506
-
- Samferdsel
I Samkult 1 studerer vi i detalj 7 postruter som vi kaller postløyper. Innenfor hver postløype har vi plukket ut og analysert en rekke enkeltposter som vi kaller løypeposter. At vi betegner de 7 postrutene for Samkult 1, kommer av at vi har planlagt Samkult 2 for utviklingen i rutenettet gjennom unionstiden med Sverige (1814-1905).
løype 1: København - grensen til Norge
løype 2: Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen
løype 3: Kristiania-Bergen gjennom Valdres
løype 4: Vestlandsruten Kristiania-Stavanger med bi-post til Kongsberg
løype 5: Kystpostruten mellom Stavanger og Trondheim
løype 6: Kristiania-Trondheim
løype 7: Trondheim-Vardøhus
Kulturminner
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover. Frem til 1758 ble posten sendt over Krokstrand ved Iddefjorden, deretter ble Svinesund permanent overfartssted for posten.
Forandring den gangen som nå
Den gangen som nå var maktfordeling, regioninndeling, postvesen og hovedveinett under forandring. Ledergruppen for Samkult (Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb og Nils Skarra) har i tillegg til den historiske analysen av perioden 1647-1814 også ønsket å vise at samfunnet i dag gjennomgår forandringsprosesser, og at erfaringer fra fortiden kan være nyttige både for å forstå og påvirke prosessene. Disse erfaringene er de sentrale elementene i denne løypeposten.
København-grensen til Norge
Mot slutten av sin regjeringstid førte kong Kristian IV krig mot svenskene. Den kom han dårlig fra. Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte Norge avstå Jemtland og Herjedalen, og Danmark måtte blant annet forpakte bort Halland for en periode på 30 år. Da Postverket ble opprettet i 1647, hørte derfor allerede noe av Vest-Sverige inn under Sverige, resten gikk tapt ved fredsslutningen i København i 1660. I fredstider frem til 1758 ble posten rodd over Iddefjorden ved Krokstrand. Det var stedet for grensepassering for posten, deretter ble den fraktet med fergemannen over Svinesund.
Om hvordan navnet Norge kan ha blitt skapt
Navnet på landområdet som vi kaller Norge, kan ha blitt skapt av sjøfareren og kjøpmannen Ottar av Hålogaland. Han fortalte den engelske kongen Alfred den store om sin reise ca år 890. Beretningen til Ottar ble føyd inn i kong Alfreds verdenshistorie. Sentrum var Avaldsnes ved Karmsund der også landets forsvar ble til.
Vei og lov
Vei har eksistert fra uminnelige tider, lover som regulerer veien er av mye nyere dato. Kong Magnus med tilnavnet Lagabøter fikk laget Norges første landslov i 1274. Den har et kapittel om vei og landskap. I 1276 kom en egen lov om byer. Kong Kristian IV utga en landslov i 1604 og kong Kristian V en landslov i 1687, men begge lovverkene hadde få nyheter utover innholdet hos Magnus Lagabøter. Først i 1824 kom landets første veilov.
Litteratur til historiegransking
Historie er et populært fag som har produsert mengder av stoff. Ikke minst er 1600- og 1700 årene satt under lupen.Det er umulig å henvise til alt materialet vi har benyttet i Samkult. Vi har i hver løype henvist til den spesiallitteraturen som har blitt benyttet i den løypen. I denne løypeposten har vi gjengitt annen litteratur vi har hatt til vår disposisjon. Det gjelder bibliografier, oppslagsverk og bøker som vi har lagt inn i en liste, det meste hentet fra "Leksikon: Hovedside/Kilder-lokalhistoriewiki.no
Mynt, mål, vekt og tid
Mynt, mål og vekt endrer seg med tiden. Wikipedia har 128 sider om «Gamle måleenheter» fra Norge. I denne løypeposten har vi det beskjedne siktemålet å omtale viktige størrelser vi anvender i de enkelte løypene og løypeposter.
Fra renessanse til barokk og rokokko
Med renessansen fra 1500-tallet skjedde ikke bare en sterk teknisk utvikling i Europa, men også en usedvanlig rik kulturell utvikling som kom noe senere til Norge enn i Europa ellers. Renessansen satte mennesket i sentrum, avviste dogmer og skapte framskritt innen kunst og vitenskap. Etter renessansen fulgte barokk, deretter rokokko og begynnelsen til romantikk innen unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814
Behov og tilgang på energi
I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge, og i 1822 passerte folketallet én million. Bruken av energi ble imidlertid mangedoblet. På 1400 tallet brukte hver innbygger 25 000 kcal/døgn, på 1800-tallet 75 000 kcal og i dag opp mot 250 000 kcal. Høy kreativitet og viktige oppfinnelser som seletøy, sadel, hestesko og hjul bidro til å dekke behov, og teknologi var grunnlaget for fremskritt, den gangen som nå.
Store dansk-norske forfattere
Dansk-norsk felleslitteratur hadde mange store navn, noen også med norsk opprinnelse. I løypeposten omtales to slike forfattere: Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel.
Reiseskildringer om Norge fra slutten av 1700-tallet
I perioden vi behandler i Samkult 1 (1647-1814), fantes et skyssvesen for at folk skulle komme frem på en ordnet måte dersom de ikke kunne lage et privat opplegg. Myndighetene utpekte bondegårder som stilte med hest, og utover på 1700-tallet også med vogn. Hest og vogn ble leid ut for reise mellom to skysskifter, deretter ble hest og vogn ført tilbake til utgangsstedet av en skyssgutt som fulgte med på reisen. Avstanden mellom diss skysskiftene kunne være 10-15 km, på fjellovergangene betydelig lengre. I løypeposten skriver vi om tre reiseskildringer fra slutten av 1700-tallet.
Veihold og ferdsel i unionstiden med Danmark
Landsloven til kong Magnus Lagabøter fra 1274 hadde bestemmelser om anlegg og vedlikehold av veier. Den gangen og i mange etterfølgende århundrer fantes i praksis ikke veier som kunne kjøres med hest og vogn. Den første lengre kjørevei ble veien mellom Kongsberg og Hokksund på 30 km fra 1627.
Kjøreredskap i unionstiden med Danmark
Sleden var i århundrer det eneste kjøreredskapet vinter som sommer. Veinett, værforhold og kjøreredskap sammen med lange vintere gjorde transport på meier til løsningen. Sist på 1700-tallet kom hjuldoninger på oppgraderte veier i vanlig bruk.
Oppfinnelser
Oppfinnelser har hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet og den levestandarden vi har i dag. I denne løypeposten tar vi et raskt tilbakeblikk på noen oppfinnelser for å underbygge påstanden om hvor viktig oppfinnelser kan være.
