Jorda ble knyttet til dyrking av for til husdyrene og mat til folkene. De hadde et par kyr, en 8-10 sauer, kanskje noen geiter og gjerne en hest. Havet ga først og fremst mat i gryta, men i gode år kunne det også gi kontanter på bordet.

For de fleste ble likevel skogen den viktigste og sikreste kilden til klingende mynt. Det ble tjærebrenning og hogst av favnved og furutømmer, et arbeid som krevde innsats gjennom hele året.

Utmarka var viktig også på andre måter. Her fisket de etter laks og røye, her hadde de sine utmarksslåtter, om høsten sanket de bær i skogen, og på senhøsten og om vinteren ble det jakt og snarefangst av ryper.

All denne aktiviteten gjorde det nødvendig med tak over hodet. Allerede de første bosetterne laget enkle gammer ute i skogen og på fjellet, senere ble hytter reist i utmarka.

Men aktivitetene i utmarka gikk gradvis tilbake. Utmarksslåttene ble lagt ned etterhvert som nytt land ble lagt under plogen. Jakt, fangst og fiske fikk mindre betydning, bærplukking likeså, og til slutt ble også skogsdriften redusert til mest ingenting.

Sporene etter tidligere tiders aktiviteter viskes gradvis ut, men fremdeles kan en finne spor etter kvenenes bruk av utmarka i Indre Kvænangen, aktiviteter som i tid strakte seg over en periode på 300 år.

En kultursti som forteller litt av denne aktiviteten, går fra stoppeplassen ved Rundvannsbekken, ca. 3,5 km ovenfor krysset til Myrdal, og fram til Skogsstueanlegget.

Skogsstueanlegget (Kvænangen Skoggstuer) består av tre sammenføyde hytter som leies ut for en billig penge. Henvendelser om utleie kan gjøres til: Johnny Johansen, Sørstraumen, tlf. 934 47 154.

Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Kulturkontoret i Kvænangen kommune, tlf: 77 77 88 32/40 40 56 28 eller til Jan Isaksen, tlf: 77 77 83 56/91 39 36 94

Kulturminne

Kultur- og historiest i indre Kvænangen

Les mer...