Bardu kirke

Ved KONGELIG RESOLUSJON av 26. juni 1821 fikk beboerne i Bardu en etterlengtet tillatelse til å bygge kapel på Kirkemoen, paa egen Bekostning. I tilknytning til kapellet skulle det anlegges en kirkegård. De kunne uten betaling hogge tømmer på statens eiendom som lå i nærheten av Kirkemoen.

I 1823 fikk de etter søknad innvilget tilskudd fra almissebøsser i Nordlands og Finnmarkens bispedømme. Det skulle dekke arbeidspenger for oppføring av bygget, og i tillegg kostnader til innredning, spiker, vinduer, smedarbeid og andre utgifter. Størrelsen på tilskuddet er ikke kjent.

29-åringen Ole Olsen Kjæreng Lundberg fra Tynset ble byggmester for kirka. Han var dyktig tømmermann, men hadde aldri bygd kirker før. Han hadde som barn sett fedrene på Tynset reise den store åttekantede kirka der og minnene om det inspirerte ham til å reise sørover og hente motivet. Han risset modellen inn på en høvlet fjøl. Denne kunne han bruke til den nye kirka i Bardu, men i mindre målestokk.

Våren 1825 startet tømmermennene under Lundbergs ledelse. Det var byggmesterens oppgave å plassere de flinkeste på knuter og nover, mens de som ikke var så nevenyttige bar fram og løftet opp stokkene. Alle som kunne, bidro med verdifulle dagsverk.

Innredningen ble utført av Jon Jonsen (Hansælen) Sørgaard, ny rydningsmann i Sørdalen. Og slik som kirka utvendig var modellert etter Tynset kirke, fikk også interiøret samme stil, så byggmester og snekker har nok samarbeidet om dette.

Galleriene er som i Tynsetkirka bygget langsmed skipet på begge sider av stolrekkene og på tverrveggen over inngangsdøra hvor orgelet står. Rett mot prekestolen var det fra først av bygget et lite galleri i forbindelse med tverrgalleriet som var forsynt med et særskilt avlukke der det var reserverte plasser for øvringhetspersoner, lensmann og andre. Over det galleriet, helt opp mot tønnehvelvet av det også et tverrgalleri med trappeoppgang fra nederste tverrgalleri. Det var faktisk gallerier over hverandre i 3 høyder. De to øverste galleriene ble etter hvert fjernet for å gi plass til et større orgel. Det nye orgelet ble plassert på nederste galleri og rakk helt opp til taket. Interiøret mistet med dette litt av sitt opprinnelige preg.

Vi må heller ikke glemme å nevne den tredje som spilte en fremtredende rolle under byggingen, nemlig smed Ole Olsen Steien fra Alvdal, han var rydningsmann på Bostad.

Han smidde bl.a. nagler, bolter og lås, og forarbeidet til kirkefløyen og tårnspiret skal være gjort av han.

Innvielsen

Den 4. søndag etter trefoldighet (12. juli) 1829 var kirka i såpass stand innvendig at den kunne innvies. Da var verken tårn eller sakristi bygget. Det var daværende prost i Senja prosti, Kildal som foretok innvielsesseremonien. Til stede var også alle prostiets prester.

De to første barna som ble døpt i kirka var Berit Jonsdatter Sørgaard og Bersvend Olsen Lundberg. Berit var datter til snekker Jon Hansælen Sørgaard, og Bersvend sønn til byggmester Ole Olsen Kjæreng Lundberg. Karene skulle æres på den måten at deres barn ble døpt først.

Klokke

Da kirka ble innviet i 1829, var den uten sakristi, klokketårn og klokke. I 1839 fikk nybyggerne i Bardu kjøpt mellomklokka (Melongen) fra Os kirke på Tolga. I den kirka var det 3 klokker. Melongen var den eldste, støpt i det 16de århundre. I 1840 sto klokketårnet ferdig, men det skulle gå 4 år før klokka ble fraktet nordover. Først med hest over Dovre til Trondheim, videre derfra med jekt langs kysten til Sjøvegan. Derfra ble det ny hesteskyss opp til Kirkemoen. I 1982 ble den byttet ut med en ny. I 1990 ble det montert elektrisk ringemaskin.

Restaurering og utbygging

I 1853 ble kirka panelt utvendig og malt rød. Det var en mørk rødfarge kalt engelsk rød. Det ble også foretatt en hovedreparasjon av kirka det året. I 1859 bygde man sakristi. Finansieringen ble ordnet på den måten at herredsstyret utlignet materialer, dagsverk og penger på de skattepliktige i sognet. Vanlig drift av kirka ble ellers ordnet ved en individuell skatt til både kirke og skole (tienden).

I 1860-årene ble kirka malt innvendig. Det var en som het Ole Paulsen (Ol Pålsa) som malte, og om han sies det at han var en omreisende maler fra Oppdal som senere slo seg ned i Kirkesdalen.

I 1970 ble kirkestua bygd med bårehus og toaletter. I 1990-årene begynte man på en ny runde med restaurering. Taket ble isolert i 1995 og i 1998 mottok menighetsrådet en testamentarisk gave fra avdøde Stein Lundberg i Australia på 220.000 norske kroner. Pengene ble brukt til restaurering både innvendig og utvendig.

Inventar

På slutten av 1860-årene fikk kirka sitt første orgel. Det var et mindre pipeorgel med 6 stemmer. Lekpredikant, lærer, ordfører og stortingsmann Peder Andersen Moen tok initiativet til innsamling og innkjøp av orgelet.

Orgelet kom på plass, og det står i dag utstilt som en kuriositet til høyre for alteret i kirka.

I 1912 ble orgelet byttet ut med et nytt og større orgel fra orgelbygger Berntsen på Gjøvik, og det ble anskaffet ved hjelp av frivillige midler. I 1957-1959 ble omfattende restaureringsarbeid utført på orgelet, det ble ny spillepult og orgelverket ble flyttet bak i tårnfoten. Dette orgelet ble senere såpass dårlig at det ble byttet ut med et orgel som ble kjøpt fra Luleå i 1984 ved hjelp av midler fra kommunen, forsvaret og menigheten. Dette orgelet er ikke tilpasset kirka verken klangmessig eller arkitektonisk, og ble ikke godkjent som et permanent orgel av riksantikvaren. Man er derfor i disse dager godt i gang med en større innsamling for nytt orgel til kirka. Et nytt orgel er stipulert til å koste 2,2 millioner.