Hole kalkverk

Stordrift eid av lokal gründer (Sandbakken) Bygdeboka side 434 opplyser at Hans Sandbakken oppførte Hole kalkverk i 1940 og Gamme kalkverk i 1933. Under vandringen beså vi Hole kalkverk. Bjørn Graasten fortalte. Han tidfestet den første ovnen til 1942, så ble det bygget ytterligere en ovn tidlig på 1950-tallet, og to til ca 1960. En tank for kalksteinsmel er fra 1970-tallet, og en ny silo for det samme fra 1977. Bygdeboka (side 433) opplyser at i de moderne kalkovnene ble det brukt sinders og kull. (Sinders er ifølge leksikon koks med større varmeverdi enn alminnelig koks). Bjørn Graasten opplyste at den nyeste (fjerde) ovnen på Hole ble fyrt med bensin (nafta). Pukkverk ble installert på 1950-tallet. Fram til da pukket man stein for hånd. Olav Markestad besitter håndskrevne notater fra et intervju fra noen år tilbake med Einar Sveen, som arbeidet på Hole i en årrekke. Hole kalkverk sluttet å brenne kalk på 1980-tallet, og er nå ikke utrustet til å starte opp igjen med det (ifølge Bjørn Graasten). Ved Hole var det ifølge Bjørn Graasten opptil 48 ansatte, med personalrom prydet med originalkunst av Ingvar Heggsum på veggen, utført 1956. (En tanke: kan man ut fra dette si noe om at den lokale gründeren tok bedre hånd om personalet enn de utenbygds eierne. Det skjedde ingen dødsulykker ved selve kalkbrenningen, men derimot i steinbruddene (sprengingsulykker): to omkom i Flatbrøttet ca 1952 (Hagbart Granlund), en omkom i Øfståsbrøttet (ca 1930) og en samme sted (ca 1940). Ellers kunne flere fortelle om nestenulykker. Bl.a. framla Roald Høgberget en beretning illustrert med tegninger.